Gjertrud Rasch
Gjertrud Rasch Gjertrud Rasch Egede | |||
---|---|---|---|
Født | 1673 Vebostad, Kvæfjord | ||
Død | 1735 Grønland | ||
Beskjeftigelse | Misjonær | ||
Ektefelle | Hans Egede | ||
Foreldre | Niels Rasch og Nille Nielsdatter | ||
Barn | Poul Egede, Niels Egede | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gjertrud (Giertrud) Rasch (født 1673 på Kveøya i Kvæfjord, død 21. desember 1735 på Grønland) var en norsk prestekone som reiste sammen med ektemannen Hans Egede som de første misjonærene til Grønland.
Familie og oppvekst
[rediger | rediger kilde]Gjertrud Rasch var datter av Kvæfjords bondelensmann Niels Nielsen Rasch, som drev den viktige gården Vebostad og jektefart derfra. I oppveksten må hun derfor ha vært vitne til både hekseridommen over Johanne Nilsdatter og til konflikten mellom faren og den selvoppnevnte bondelensmannen Anders Jensen Fjeresløv, en konflikt som førte til både håndgemeng og store bøter for Niels Rasch.
Familien hadde tilknytning til fogd Poul Hansen Egede i Harstad, og fogdens sønn Hans Egede gikk i prestelære hos sogneprest Peder Hind, som var hans onkel, i Kvæfjord. Etter at Poul Egede døde i gjeld i 1706 ble alliansen mellom familiene enda viktigere, og Gjertrud og Hans Egede giftet seg da hun var 34 år gammel og han var 21.
Prestekone i Vågan
[rediger | rediger kilde]Hans Egede fikk et prestekall i Vågan, hvor ekteskapet med Gjertrud brøt tradisjonen om at den nye presten skulle gifte seg med presteenka. Tida i Vågan gikk med til forberedelser til ektemannens misjonskall om å reise til Grønland. Reisen ble muliggjort blant annet med hjelp fra Gjertruds bror Niels Rasch, som drev handelsfart og fangst. Selv om Gjertrud fra først ikke ønsket at familien med fire små barn skulle legge ut på reisen, var hun den som senere støttet ektemannen da han var motløs, og hun hadde stor lit til Gud.[1]
Grønland
[rediger | rediger kilde]I 1718 reiste Hans og Gjertrud Egede til Bergen, og i 1721 videre til Grønland, hvor de ikke møtte etterkommere etter norrøne bosettere, som ventet, men begynte å misjonere blant inuittene. Forholdene var vanskelige, på den danske kolonien som de grunnla måtte det rasjoneres strengt. Til å begynne med bodde familien Egede i en jordgamme. Kontakten med Europa og Danmark førte til en stor koppeepidemi. I denne nøden viste Gjertrud en stor godhet og omsorg for inuittene. Denne omsorgen har gjort at hun og ektemannen blir satt pris på i Grønlands historie selv om kolonialiseringen også hadde negative sider – deriblant koppeepidemien.
Gjertrud Rasch døde utmattet på Grønland 21. desember 1735, og ble gravlagt fra Nicolaikirken i København 5. oktober 1736. I 1946 eller 1947 ble det reist en minnestein på hjemgården Vebostad, og Grønlands nye kirke har fått navnet Gertrud Rasks kirke
-
Hans Egede og hustru Gjertrud Rasch, mindeplade på Nikolaj Kirke, København
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ruud 1994
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ruud, Edvard (1994). «Gjertrud Rask, 1673–1735». Årbok for Kvæfjord (8): 3–4.
- Furset, Ole J.: «Hans Egede og Gjertrud Rasch» – Trondarnes Distriktsmuseums skriftserie nr. 4.