Olifant (blåseinstrument)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olifant i skattekammeret i katedralen i Aachen

Olifant (en alternativ stavemåte for ordet elefant) ble i middelalderen brukt om jakthorn laget av elfenben, altså av støttenner fra elefanter. En av de mest sagnomsuste olifantene tilhørte den frankiske sagnhelten Roland, kjent fra middelalderdiktet Rolandskvadet.

Ridder Rolands olifant[rediger | rediger kilde]

I Rolandskvadet bærer Roland med seg olifanten sin i slaget ved Roncevaux, der han befinner seg i baktroppen av Karl den stores hær. Ridderen Oliver, som var en annen av Karl den stores paladiner, ber Roland blåse i olifanten for å tilkalle forsterkninger, men Roland vil ikke. Til sist gir han imidlertid etter, men da har den frankiske hæren allerede tapt for sarasenerne. Roland forsøker da å ødelegge både olifanten og sverdet sitt, som bærer navnet Durendal, for at disse verdifulle gjenstandene ikke skal falle i fiendens hender. Historien ender med at Roland blåser i hornet, men den kraften dette krever sprenger tinningen hans, og han dør. Karlamagnús saga sier for øvrig at Rolands olifant var laget av hornet til en enhjørning som var blitt felt i India.

Følgende strofe er et eksempel på Rolandskvadets omtale av Rolands olifant:

Rida dei ut av Franklandet
med dyra dros i salen
Bles i luren Olivant
på Ronsalavollen

Ronsalavollen er den norrøne formen av det franske stedsnavnet Roncevaux, eller Roncesvalles på spansk.

Andre olifanter[rediger | rediger kilde]

En annen berømt olifant tilhørte Gaston IV av Béarn, og den befinner seg nå i den spanske byen Zaragoza, som Gaston var med på å erobre fra muslimene.

Ulph-olifanten, som befinner seg i skattkammeret i katedralen i York, hører til en gruppe olifanter som ble skåret ut i Salerno i siste halvdel av det ellevte århundre, da normannerne regjerte der. Et av motivene i relieffene som pryder Ulph-olifanten er et par griffer som står rygg mot rygg med haler som ender i uhyrlige hoder med store ører.

Ulph-olifanten er sannsynligvis identisk med det hornet som ble skjenket til katedralen i York av den adelige vikingen Ulph eller Ulf, som var bosatt i Yorkshire før Edvard Bekjennerens regjeringstid. Edvard Bekjenneren var konge fra 1044 til 1066. I så fall kan hornet som i dag betegnes Ulph-olifanten ikke være laget senere enn i den første halvdelen av det ellevte århundret.

En gruppe elfenbenshorn prydet med utskårne bånd i lav-relieff regnes å ha blitt til i de samme verkstedene i Salerno som Ulph-olifanten; disse hornene befinner seg i dag i ulike samlinger rundt om i verden. En av disse olifantene finnes i kartusianer-klosteret i Portes, en annen i Boston Museum of Fine Arts. Ytterligere andre horn i denne gruppen finner vi i skattkammeret i St. Sernin-katedralen i Toulouse og i katedralen i Zaragoza.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rolandskvedet (Bokverk frå millomalderen 6), Det norske samlaget (1934), til nynorsk ved Johs. A. Dale

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]