Giovanni Branca
| Giovanni Branca | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. apr. 1571[1][2][3] Sant'Angelo in Lizzola | ||
| Død | 24. jan. 1645[2][3] (73 år) Loreto | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, arkitekt, oppfinner | ||
Giovanni Branca (født 22. april 1571 i Sant' Angelo i Lizzola, død 24. januar 1645 i Loreto) var en italiensk ingeniør og arkitekt som huskes[av hvem?] for å ha laget en enkel dampturbin.
Liv
[rediger | rediger kilde]Branca ble født 22. april 1571 i Sant' Angelo i Lizzola. Fra 1616 var Branca ansatt ved Sacra Casa (Jomfruens hellige hus) i Loreto. Han ble borger av Roma i 1622. Han døde den 24. januar 1645 i Loreto.[4]
Le Machine
[rediger | rediger kilde]
Branca laget mange forskjellige mekaniske oppfinnelser. Hele sin samling dedikerte han senere til Cenci som var guvernør i Loreto, Ancona. Beskrivelsen av disse ble senere utgitt i bokform i Roma i 1629, under tittelen Le Machine.[5] Arbeidet inneholder 63 graveringer med beskrivelser på italiensk og latin. Dette var et eksempel på Teater av maskiner, en sjanger som dukket opp på 1500-tallet og som ble oppkalt etter Jacques Bessons Theatrum Instrumentorum fra 1571. Imidlertid var Bessons bok vakkert illustrert med tegninger, mens Brancas bok ble en liten trykksak (octavo) illustrert med tresnitt av nokså dårlig kvalitet.
I motsetning til tidligere forfattere hadde ikke Branca gjort krav på å være oppfinneren av mange av de presenterte maskinene. I et tilfelle er en også usikker på hvordan den aktuelle maskinen er ment å fungere. Historikeren Alex Kellerhar har uttalt at hans maskiner «ser ut som teoretiske oppfinnelser som sjelden har vært forsøkt konstruert og fått til å virke».[6]
Brancas såkalte dampmaskin er vist som den 25. illustrasjonen i Le Machine. Den består av et hjul med flate skovler langs periferien som et skovlhjul. Illustrasjonen viser at hjulet roterer når damp produsert i en lukket beholder stråler mot det. Derfor er det nærliggende å kalle dette for en dampturbin. Branca antydet at det kunne bli brukt for å drive mortere, slipemaskiner, pumping av vann og drift av sag. Oppfinnelsen har ikke mye til felles med senere oppfinnelser hvor man benytter damp. Den representerer heller ikke noen stor utvikling av eolipil beskrevet av Heron av Alexandria på 100-tallet (etter Kristi fødsel).[7]
Manualene d'Architettura
[rediger | rediger kilde]Brancas bok Manuale d’Architettura som ble publisert i 1629, var en praktisk veileder for planlegging og byggearbeid. Den regnes som den første håndbok for arkitektur. Branca hadde erfaring som arkitekt på grunn av sin stilling som inspektør ved byggingen av Sacra Casa i Loreto. En stilling han ble utnevnt til av hertugen av Urbino.[8] De fleste av hans arkitektoniske verker var detaljerte gjengivelser av Jacques Besson og Androuet du Cerceau. Det ble republisert i 1772 med Leonardo de Vegni.[9]
Branca korresponderte med Benedetto Castelli og omtaler hans arbeid i det siste kapittel av Manuale d’Architettura, som omhandler elver. Castelli skrev til Branca og oppfordret ham til å forsvare seg mot dem som hadde avvist hans vurderinger om hvorfor deres laguner ble fylt av mudder. For øvrig er Castelli ofte ansett for å være grunnleggeren av hydrodynamikken. Ved en annen anledning skrev Branca til Castelli om formgivning av en dyse for en omvendt hevert som skulle installeres i en fontene.
Påvirkning fra Brancas arbeid
[rediger | rediger kilde]Det er uklart hvor stor innflytelse Brancas arbeid hadde, men det var kjent at Robert Hooke hadde en kopi av Brancas arbeid.[10]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 100054463, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Treccani-leksikonet, Enciclopedia Italiana-ID giovanni-branca[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani giovanni-branca[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hagiography: Giovanni Branca». Besøkt 8. september 2018.
- ^ Dionysius Lardner. The Steam Engine Explained and llustrated. Taylor and Walton. s. 22.Full title:Le Machine volume nuovo, et di molto artificio da fare effetti maravigliosi tanto Spiritali quanto di Animale Operatione, arichito di bellissime figure. Del Sig. Giovanni Branco, Cittadino Romano. In Roma, 1629
- ^ Keller, Alex; Ferguson, E. S.; Gnudi, M. T.; Ramelli, Agostino; Branca, Giovanni. «Renaissance theatres of machines». Technology and Culture. Johns Hopkins University Press. 19 (3): 495–508. JSTOR 3103380. doi:10.2307/3103380.
- ^ Lardner, p.23
- ^ Ticozzi, Stefano. Dizionario degli architetti, scultori, pittori, intagliatori in rame ed in pietra, coniatori di medaglie, musaicisti, niellatori, intarsiatori d’ogni etá e d’ogni nazione (Volume 1). Gaetano Schiepatti. s. 211.
- ^ S. Ticozzi, p. 211
- ^ McGee, Sarah (2000). Bernini’s Books. The Burlington Magazine. 142.1168: 442-448.