Giovanni Battista Viotti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Giovanni Battista Viotti
Giovanni Battista Viotti.jpg
Født12. mai 1755
Fontanetto Po, Savoia, Kongedømmet Sardinia
Død3. mars 1824 (68 år)
London, England
Yrke Komponist, fiolinist
SjangerKlassisk musikk
Instrumentfiolin
Aktive år1755-1824
Notable instrument(er)
Violin
Telláki Stradivarius 1690
Sopkin-Viotti Stradivarius 1695
Jupiter Stradivarius 1700
Viotti Stradivarius 1704
Marie Hall Stradivarius 1709
Viotti Stradivarius 1709
Viotti Stradivarius 1712
Colossus Stradivarius 1716
Arnold Rosé-Viotti Stradivarius 1718
Dragonetti-Milanollo Stradivarius 1728
Parlow-Viotti Guarneri del Gesù 1735

Giovanni Battista Viotti (født 12. mai 1755, død 3. mars 1824) var en italiensk komponist og fiolinvirtuos som regnes blant opphavsmennene til den moderne fiolinteknikken. Han var også direktør for franske og italienske operakompanier i Paris og London.

Liv[rediger | rediger kilde]

Etter å ha flyttet til Torino, ble Viotti i 1770 elev av Gaetano Pugnani, som hadde studert hos Giuseppe Tartini. Fra 1780 til 1782 var Viotti og Pugnani på en lang europaturné. Deretter slo Viotti seg ned i Paris der han etter kort tid, 17. mars 1782, debuterte ved Concert spirituel. Til tider sto han i dronning Marie Antoinettes tjeneste.

Under den franske revolusjonen reiste Viotti til London, hvor han ble medgrunnlegger av Royal Philharmonic Society. I 1798 ble han ble landsforvist, mistenkt for å være fransk spion. Samtidens aviser antok at den virkelige årsaken var en intrige igangsatt av Viottis underlegne rival, Wilhelm Cramer.

Viotti vendte snart tilbake til England og bodde på godset til vennene William og Margaret Chinnery. Han trakk seg tilbake fra det offentlige musikklivet, men holdt mange privatkonserter. I 1811 ble han britisk statsborger. William Chinnery falt året etter i unåde på grunn av økonomisk utroskap, og senere levde Viotti og Margaret Chinnery sammen.

Etter restaurasjonen i Frankrike vendte Viotti tilbake til Paris, dypt forgjeldet etter å ha gått konkurs som vinhandler. I et forsøk på å nedbetale gjelden, ble han leder av Théâtre italien de Paris, og fra 1818 til 1821 av Grand Opéra de Paris. I 1823 vendte han og Margaret Chinnery tilbake til London der de levde forarmet til han snart avgikk ved døden.

Virke[rediger | rediger kilde]

Viotti hadde ikke så mange elever, men ble likevel en innflytelsesrik fiolinist. Han regnes som grunnleggeren av 1800-tallets franske fiolinskole. Han underviste Rodolphe Kreutzer, og August Duranowski, som var et forbilde for Niccolo Paganini. Viottis fiolin ble bygget av Antonio Stradivari i 1709, og har siden fått navnet «Viotti Stradivarius».

Blant Viottis mest kjente verk finner vi hans tjueni fiolinkonserter, som var en viktig inspirasjon for Ludwig van Beethoven. Viotti har ellers komponert sanger og sonater, og kammermusikkverk for mange ulike besetninger, men de blir lite framført i dag, til tross for at de i hans samtid var svært populære. Ett av hans særtrekk som komponist var at han brukte italienske sanger som forbilde for tematikken i sin instrumentale musikk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Warwick Lister: Amico : the life of Giovanni Battista Viotti, New York ; Oxford : Oxford University Press, 2009, ISBN 978-0-19-537240-3
  • Denise Yim: «Viotti and the Chinnerys: A Relationship Charted Through Letters», Music in Nineteenth-Century Britain, Ashgate Publishing Limited, 2004, ISBN 978-0754631613
  • Chappell White: «Giovanni Battista Viotti : (1755 - 1824); a thematic catalogue of his works», New York : Pendragon Pr., 1985, ISBN 0-918728-43-6
  • Remo Giazotto: «Giovan Battista Viotti», Milano : Edizioni Curci, 1956

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]