Gilbertøyene
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/75/GilbertIslandsPos.png/250px-GilbertIslandsPos.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ef/GilbertIslands.jpg/250px-GilbertIslands.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2a/Tabiteuean_warriors_of_the_Gilberts_Islands%2C_about_1840.png/250px-Tabiteuean_warriors_of_the_Gilberts_Islands%2C_about_1840.png)
Gilbertøyene er en kjede bestående av 16 atoller og koralløyer i Stillehavet. Øygruppen utgjør hoveddelen av øystaten Kiribati.
Gilbertøyene hadde vært bebodd av mikronesiske folkeslag i flere århundrer før de ble oppdaget av europeerne.[trenger referanse] Et av de først registrerte europeiske besøkene skriver seg fra 1765 da John Byron på skipet «Dolphin» kom til øya Nikunau.
I 1788 krysset kaptein Thomas Gilbert forbi Abemama, Kuria, Aranuka, Tarawa, Abaiang, Butaritari og Makin (uten å gå i land). I årene som fulgte oppdaget mange skip de små øyene og atollene på reiser i Stillehavet.
Det ble opprettet et britisk protektorat over Gilbertøyene i 1892. I 1915 ble Gilbert- og Elliceøyene gjort til koloni i Det britiske imperiet.
Kolonien ble autonom i 1971. Fra 1976 til 1978 ble Elliceøyene fradelt, og Gilbertøyene ble kolonien Gilbert Islands som utstedte frimerker under dette navnet. I 1979 stemte Gilbertøyene for uavhengighet, og ble til den uavhengige staten Kiribati.
Gilbertøyene består av følgende øyer (i alfabetisk rekkefølge):