Gibraltars sanddyne
Gibraltars sanddyne (engelsk: Great Gibraltar Sand Dune) er en meget gammel sanddyne i det britiske oversjøiske territoriet Gibraltar. Den utgjør en del av Gibraltars naturreservat og dominerer den østlige delen av Gibraltarklippen. Den ble tidligere brukt til å fange opp og sile regnvannet som ble ført ned til vanntanker under klippen og som forsynte Gibraltars innbyggere med rent drikkevann.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Den forhistoriske sanddynen er oppstått fra gul, vindblåst sand som mangler den røde komponenten av sanden på vestsiden av Gibraltarklippen. Den er gjort av den samme sanden som en gang dannet den store savanne i tiden sen pleistocen, det vil si for 2 588 000–11 700 år siden, den samme savannen hvor neandertalere jaktet.[1] Levantervinder i forhistorisk tid blåste sand jevnlig fra denne sevannen vestover, ble samlet opp mot de østlige klippene på Gibraltar, nådde fra sokkelen på klippene og rett ned til havnivået (som på den tiden var der hvor dagens vei Sir Herbert Miles Road går).[1] Tidvis nedbør i form av regn fra skråningen førte til at store steiner havnet i sanddynen slik at den formasjonen som finnes i dag er gjort til en fast masse av stein og vindblåst sand. Den øvre grensen av dynen ble skrapet av den britiske garnison av to årsaker: å unngå at soldater deserterte og for å forhindre overraskende angrep fra spanske tropper. Den store sanddynen ble jevnlig endret helt opp til slutten av 1800-tallet da bølgeformet metallplater ble lagt over sanddynen for å samle regnvann.[1] John White, institusjonsprest av Gibraltar fra 1756 til 1774, har beskrevet dette og anstrengelsene for å gjøre det utilgjengelig:
Den østlige siden av åskammen består av en umåtelig skrånende bredde av hvitaktig sand innfelt av store frammenter av stein, og når fra havet til bortimot toppen av klippen i noen av delene ikke langt fra Signalhuset, og vaktstyrken. Disse delene var tidligere tilgjengelige, noe som gjorde det nødvendig å holde konstant vakt der, foruten også å forhindre desertering fra innenfra som en overraskelse utenfra. I senere år har mye arbeid bli gjort for å gjøre disse delene langt mer bratt og vanskelig, dog er det fortsatt nødvendig å vokte dem, da det er alltid noen djerve eventyrere som er villig til å risikere livene ned disse farlige klippene, enten i et forsøk på å desertere eller for å lete etter blomster.
John White.[1]
Oppsamling av vann[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Gibraltar har få naturlige ressurser på ferskvann, hvilket har vært historisk problematisk for dens befolkning i århundrenes løp. I 1898 begynte konstruksjon av vannverk ved å bygge fire reservoar som kunne holde på 23 000 000 liter med vann. De ble hogd inn på den vestlige siden av klippen på 103,6 moh. Hver av dem var 60,96 meter lange, 15,24 meter høye og med gjennomsnittelig bredde på 6,1 meter og med en total kapasitet på 22 727 km². De ble offisielt innviet av Gibraltars guvernør George White i 1901. Disse vannreservoarene ble opprinnelige gitt vann fra de små oppsamlingene av vann på den vestlige siden klippen overfor den mauriske borgen.[2][3]
Etter hvert som Gibraltars befolkning økte og behovet på ferskvann økte tilsvarende ble ytterligere kilder til vanntilgang nødvendig og et opplegg for å utvide systemet ble foreslått og utført. Det besto av byggingen av en konstruksjon på 40 000 km² vannoppsamling på den østlige siden av klippen og med en 800 meter lang tunnel gjennom fjellet som gikk øst-vest for å kanalisere vannet til de eksisterende vannreservoarene. Vannoppsamlingen, som var opprinnelig en ide hos den daværende byingeniøren av Gibraltar og ble bygget i 1903 på den store sanddynen. Den har en gjennomsnittlig skråning på 1⅓ til 1. De største av de steinene så lå i sanddynen ble blåst av sted for gjøre området så flatt som mulig. En gangsti og en kanal for innsamlet regnvann ble bygget langs den nedre omkretsen av området. Ytterligere utvidelser av sanddynens opplegg for oppsamling av vann ble gjort i stadier fram til 1961.[2] Den opprinnelige planen var å dekke et område på rundt 40 000 m2. Mellom 1911 og 1914 ble et femte reservoar uthogd på innsiden av klippen og oppsamlingsområdet økte til 97 000 m2. Ved 1961 var det totale området økt til det største med 140 000 m2.[2]
Annen bruk[rediger | rediger kilde]
Den store sanddynen har fungerte som kilde til sand for de østlige strendene i Gibraltar, særlig Sandy Bay, samtidig som havet eroderte stranden. Denne dynamiske og naturlige vekselvirkningen betydde at lite vegetasjon av noen størrelse kunne vokse på sanddynen, hvilket også er påvist av fotografier fra tiden før systemene med vannoppsamling.[1]
Grunnet vannmangel i tiden mellom 1949 og 1986 førte til at det midlertidig og kostbart måtte importeres vann fra Storbritannia, Nederland eller Marokko. Etter Gibraltars myndigheter hadde gjort betydelige investeringer i avsaltingsanlegg, hvor forsyninger av saltvann omgjøres til ferskvann og lagres i store undergrunnsanlegg i fjellet under Gibraltarklippen, kunne oppsamlingssystemet i sanddynene avvikles.
I 2001 begynte Gibraltar ornitologisk og naturhistoriske samfunn å administrere det gradvise arbeidet med å avvikle oppsamlingssystemet. Ved 2006 var skråningen i sin helhet restaurert til dens naturlige tilstand og er i dag fullstendig dekket av vegetasjon som er naturlig for området.[2][4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e "The Great Gibraltar Sand Dune" Arkivert 7. mai 2013 hos Wayback Machine., Underground-Gibraltar.com. Gibraltar Museum.
- ^ a b c d Crone, Jim: «Sandy Bay» Arkivert 26. juni 2012 hos Wayback Machine., DiscoverGibraltar.com.
- ^ «Gibraltar Water Supply History» Arkivert 15. april 2013 hos Wayback Machine., AquaGib.
- ^ «Image of successfully re-vegetated dune» Arkivert 17. mars 2013 hos Wayback Machine., GONHS.org. Gibraltar Ornithological and Natural History Society.