Gibraltars naturreservat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utsyn nordover langs ryggen av Gibraltarklippen, innenfor naturreservatet med utsyn mot Spania.
Kart over det tidligere naturreservatet, nord er mot venstre.
Særegent for Gibraltar er dets rundt 250 berberaper, de eneste ville aper i Europa.

Gibraltars naturreservat er et naturreservat i det britiske oversjøiskee territoriet Gibraltar som omfatter over 40% av Gibraltars areal. Det ble etablert som «Upper Rock Nature Reserve» i 1993 og ble utvidet i 2013. Naturreservatet er kjent for berberapene, den eneste arten av ville aper på det europeiske kontinent. Det er også et viktig hvilested for trekkfugler stopper opp, hviler og tar til seg føde under ferdselen mot nord om våren og mot sør om høsten.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Naturreservatet er begrenset til den øverste delen av Gibraltarklippen, en lang og smal halvøy av kalkstein som stiger til 463 moh.[1][2]

Området er lettest tilgjengelig med Gibraltars taubane, men det går også en vei helt opp.

Historie og omfang[rediger | rediger kilde]

Naturreservatet ble etablert i 1993[2] for å verne et landområde som inntil da hadde vært brukt til militære formål.[3]

Naturreservatet var siste gang utvidet i 2013 da det fikk navnet Gibraltar Nature Reserve for å reflektere dets bredere omfang utenfor Gibraltarklippen. Det beskyttede området omfatter nå Gibraltars sanddyne, Windmill Hill (et platå sør for Gibraltarklippen), og Europa Point (sørspissen av Gibraltarhalvøya).[2]

Klima[rediger | rediger kilde]

Østavinden (Viento de Levante) bygger opp skylag på østsiden av Gibraltarklippen.

Gibraltar har et typisk middelhavsklima, moderert av havet som nesten helt omgir halvøya. Somrene er varme og tørre mens vintrene er kalde og våte. Temperaturene strekker seg fra 13,4 °C til 24,2 °C. Årlig nedbør er på omtrent 768 mm. Den østlige Viento de Levante gir kondensering som holder vegetasjonen grønn selv i den tørre årstiden.[3] Disse skyene former seg når fuktige, østlige vinder tvinges oppover av Gibraltarklippen og danner ofte en kappe over den.

Turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

Naturreservatet inneholder mange av Gibraltars viktige naturhistoriske steder, inkludert grotter som St Michael's Cave med dens mange stalagmitter og stalaktitter.[1] Denne grotten ble første gang skriftlig omtalt av den romerske geografen Pomponius Mela i 40 e.Kr., og mange kilder har omtalt den siden. Den har blitt en viktig turistattraksjon. Konserter blir holdt i dens hovedkammer.[4] Forbes' Quarry er stedet hvor levninger av neandertalere ble oppdaget i 1848. Som navnet antyder var det et opprinnelig steinbrudd og hvor man oppdaget en kalksteingrotte med de viktige forhistoriske funnene. Hodet av en neandertaler av hunkjønn, kalt for «Gibraltar 1», var det første som ble funnet.[5] Hodeskaller av andre neandertalere har også blitt funnet i grotten Devil's Tower Cave på nordsiden av Gibraltarklippen.[6] Det er mulig at en del av de aller siste neandertalere gjorde grottene til Gibraltar til sine hjem før de døde ut for 30 000 år siden.[5]

Kulturarvforeningen Gibraltar Heritage Trust administrerer bevarelsen av historiske steder og deres utvikling som turistattraksjoner. Blant disse er O'Haras artilleribatteri, en 100 tonns kanon ved Napier av Magdala-batteriet, Kulturarvsenteret ved Princess Carolines batteri, og Parson's Lodge-batteriet.[3] Andre militære steder som er åpne for offentligheten er den middelalderske mauriske borgen, Devil's Gap-batteriet, Princess Annes batteri, tunneler fra den andre verdenskrig, tunnelen på nordsiden av klippen som ble uthogd under den store beleiringen i tiden 17791783, og Karl den femtes mur, bygget i 1540 og forsterket i 1552 av Karl V.[7]

Flora[rediger | rediger kilde]

Gibraltarsløyfe (Iberis gibraltarica), en særegen plante for Gibraltar.

I eldre tider var den øvre delen av Gibraltarklippen dekket av skog. De fleste trærne ble hogd ned for å skaffe brensel under den store beleiringen av Gibraltar på siste halvdel av 1700-tallet. De gjenværende trærne produserer hovedsakelig bær som blir spist av fugler som antagelig slipper deres frø på klippen. De mest vanlige er oliventrær (Olea europea). Johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) og nesletrær (Celtis) finnes også. Det er plantet trær langs alle stier, inkludert pinjetrær (Pinus pinea) og aleppofuru (Pinus halepensis). Begge deler er stedegne for regionen, men aleppofuru er særdeles vanlig i tørre regioner preget av kalkstein. Det var en tørke på 1990-tallet som drepte mange av trærne, men aleppofuruene klarte seg langt bedre enn andre tresorter.[8]

Gibraltar har mer enn seks hundre arter med blomstrende planter.[3] Maki, en tettvokst busk som er vanlig i middelhavslandene, utgjør det meste av eviggrønne buskkratt som også omfatter villoliven (Olea oleaster), samt mastikstre, middelhavstrollhegg (Rhamnus alaternus) og terpentintre. Mindre buskvekster består av blant annet torngyvel, villsjasmin, Teucrium fruticans, og Teucrium polium. Laurbær og dvergpalme kan også bli funnet i deler av buskene. Undervekster består av planter som Vinca difformis, Ruscus aculeatus (en plante i aspargesfamilien), italiensk arum, og akantus.[9]

Det er små områder med eviggrønne garrigue, lav småskog eller kratt som består av vill rosmarin, espartogress, hvit asparges, Lavandula dentata, Lavandula multifida, Coronilla valentina, og firtann (Teucrium).[9] De mange klippene rundt havnen har furu, dvergfuru, dvergpalme, skjermplante, Lobularia maritima, og Biscutella.[8] Blant særegne planter finnes gibraltarsløyfe (Iberis gibraltarica), gibraltarbergsildre (Saxifraga globulifera) og gibraltartimian. Silene tomentosa er en meget sjelden art funnet kun på Gibraltar og var lenge antatt å være utdødd.[10] Sistnevnte, og mange av de andre kan bli sett i Gibraltars botaniske hage.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Berberape som mater unge på Gibralterklippen.

Pattedyr[rediger | rediger kilde]

Plant pattedyr finnes rødrev, kanin, og myotis (flaggermus). De best kjente er berberaper som har gjort naturreservatet sitt hjem.[1] Gibraltar har introdusert på nytt disse haleløse apene, den eneste ville apearten i Europa. Det er funnet fossiler av berberaper i Europa, men DNA-analyser viser at disse stammer fra Marokko og Algerie, således ikke de siste overlevende av de europeiske apene. Berberapene på Gibraltar kan finnes ved Ape's Den nær den midtre taubanen, ved toppen, og nærheten av beleiringstunnelene på nordsiden.[11] Per 2012 var det mellom 200 og 250 berberaper, og alle av dem levde innenfor naturreservatet.[12] Det er forbudt å mate dem, men det blir ikke alltid etterfulgt. Som et resultat har en del av dem blitt aggressive og avhengig av mat fra mennesker. I 2008 måtte myndighetene beordre en gruppe berberaper bli avlivet etter at de hadde begynt å herje i søppelet i byens sentrum.[13]

Reptiler[rediger | rediger kilde]

De er fem arter med firfirsler i naturreservatet, seks slanger og en ormøgle. Den sistnevnte er en liten, underjordisk firfirsle uten lemmer eller øyne. Den mest vanlige fifirsle er den lille grønne eller brune iberiske murfirfirsle (Podarcis hispanica). Den større algeriske sandløperen (Psammodromus algirus) og nattlige murgekko (Tarentola mauritanica) er også vanlige. Sjeldnere firfirsler er tyrkisk halvfingergekko (Hemidactylus turcicus) og Timon lepidus. Av slanger finnes hesteskoslange (Hemorrhois hippocrepis), hagesnok (Coronella girondica), buorm (Natrix natrix) og stigesnok (Rhinechis scalaris).[14]

Fugler[rediger | rediger kilde]

Berberhøner klekker på Gibraltarklippen og ingen andre steder på det europeiske fastlandet.

Gibraltarklippen er iøynefallende odde ved Gibraltarstredet som akkumulerer trekkfugler i trekksesongen. Vegetasjonen på klippen, som er særegen i sørlige Iberia, gir et midlertidig hjem for mange arter av trekkfugler som stopper for hvile og føde før de fortsetter deres ferd over havet og ørkenen. Om våren kommer de tilbake for å etterfylle før de fortsetter reisen til vestlige Europa.

Klippen har blitt identifisert som et Viktig fugleområde (Important Bird and Biodiversity Area, IBA) av BirdLife International ettersom det er et flaskehals for trekkfugler, eller kvelningspunkt for rundt regnet 250 000 rovfugler som krysser Gibraltarstredet årlig, og ettersom det understøtter avl av berberhøner og rødfalk.[15]

Virvelløse dyr[rediger | rediger kilde]

Det er mange insekter i naturreservatet. Sent på sommeren er knelere lett synlige, det samme er øyenstikkere som krysser stredet. Det har blitt observert 33 ulike arter av sommerfugler, blant annet Gonepteryx cleopatra, Charaxes jasius, svalestjerter (Papilionidae), Zerynthia rumina og Hipparchia fidia. Møll som tidvis kan bli sett er blant annet bloddråpesvermere, dagsvermere, hvitribbet vandresvermere og Arctia villica. Den mest kjente edderkoppen er den store, svarte og hårete Macrothele calpeiana. Den raske og aggressive tusenbein Scolopendra cingulata er også kjent. Begge har giftige bitt, men ikke dødelige.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Upper Rock Nature Reserve», Gibraltar Travel Guide
  2. ^ a b c «Nature Conservation Area (Upper Rock) Designation Order 1993» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Government of Gibraltar.
  3. ^ a b c d Bennett & Doyle (1998), s. 109.
  4. ^ Bennett & Doyle (1998), s. 111-112.
  5. ^ a b Balter (2009).
  6. ^ Bennett & Doyle (1998), s. 112.
  7. ^ «Gibraltar» Arkivert 4. november 2012 hos Wayback Machine., Fortified Places.
  8. ^ a b Perez & Bensusan (2005), s. 8.
  9. ^ a b Perez & Bensusan (2005), s. 7.
  10. ^ Perez & Bensusan (2005), s. 9.
  11. ^ Simonis (2009), s. 766.
  12. ^ Chilton (2012), s. 171.
  13. ^ Inkson & Minnaert (2012), s. 264.
  14. ^ Perez & Bensusan (2005), s. 13-14.
  15. ^ GI001: Rock of Gibraltar.
  16. ^ Perez & Bensusan (2005), s. 14.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]