Gherla
| Gherla | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
|
| |||||
| Land |  Romania | ||||
| Fylke | Cluj | ||||
| Status | By | ||||
| Tidssone | UTC+2:00, UTC+03:00 | ||||
| Postnummer | 405300 | ||||
| Areal | 3 628 km² | ||||
| Befolkning | 20 982[1] (2011) | ||||
| Bef.tetthet | 5,78 innb./km² | ||||
| Høyde over havet | 250,000000 meter | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
Posisjonskart   Gherla Gherla (Romania) | |||||
 Gherla 47°01′N 23°54′Ø | |||||
Gherla (ungarsk: Szamosújvár, tysk: Neuschloss) er en by i Cluj fylke i Romania. I 2002 hadde byen 24 083 innbyggere. Den fikk bystatus i 2001.[2]
På byens sørside fantes en romersk castrum som var leir for kavaleriregimentet Ala II Pannoniorum.[3] Den ble bygget i det andre århundret og var del av det nordlige beskyttelsessystemet til den romerske provinsen Dakia, sammen med castrumene Apulum, Potaissa, Cășeiu, Târlișua og Porolossum.[4]
Det finnes få kilder som beskriver hva som skjedde med castrumet etter at keiser Aurelianus bestemte seg for å flytte sine romerske styrker sør for Donau rundt år 271.
1291 er første gang at en landsby kalt Gherlahida blir nevt i dokumenter.[5] Senere ble dette navnet til Gherla, blant annet i et sertifikat utgitt av Ungarns konge Andreas III.[4]
I første halvdel av 16. århundre ble et kongelig slott bygd i byen. Det var kong Johan Zápolya som ga ordre om det, men det var György Martinuzzi som fullførte arbeidet.[6] Fra 1785 brukes det som fengsel.[7]
I 1672 lot fyrsten av Transilvania Mikael I Apafi armenske flyktninger fra tatarenes plyndringstokter bosette seg i byen og byen ble kjent som Armenopolis.[8] Den armensk-katolske katedralen ble bygd mellom 1748 og 1804.[8]
Bilder[rediger | rediger kilde]
Den armensk-katolske katedralen
Synagogen
Solomon-kirken
Det armensk-ungarske gravlundet
Inngangen til fengslet Gherla
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Populaţia stabilă pe judeţe, municipii, oraşe şi localităti componenete la RPL_2011» (rumensk). Besøkt 4. februar 2014.
- ^ «LEGE nr.351 din 6 iulie 2001 privind aprobarea Planului de amenajare a teritoriului naţional - Secţiunea a IV-a Reţeaua de localităţi». www.cdep.ro. Besøkt 21. mai 2020.
- ^ Haynes, Ian (3. oktober 2013). Blood of the Provinces: The Roman Auxilia and the Making of Provincial Society from Augustus to the Severans (engelsk). OUP Oxford. s. 232. ISBN 978-0-19-965534-2.
- ^ a b «:: Primaria Municipiului Gherla ::». www.primaria-gherla.ro. Besøkt 21. mai 2020.
- ^ «Gherla împlineşte 724 de ani de la prima atestare documentară». www.actualdecluj.ro (rumensk). Besøkt 21. mai 2020.
- ^ «Castelul din Gherla». www.castelintransilvania.ro (engelsk). Besøkt 21. mai 2020.
- ^ Segel, Harold B. (2012). The Walls Behind the Curtain: East European Prison Literature, 1945-1990 (engelsk). University of Pittsburgh Press. s. 263. ISBN 978-0-8229-7802-2.
- ^ a b Mallows, Lucy (2008). Transylvania (engelsk). Bradt Travel Guides. s. 256. ISBN 978-1-84162-230-9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Gherla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| ||||||||||||
|