Gezira-prosjektet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En del av Gezira-sletten sett fra verdensrommet (1997).
En mindre del av Gezira-sletten er synlig på dette bildet. Den blå Nil til venstre, Den hvite Nil til høyre. Bildet er orientert sør (topp)-nord (bunn).
En sudansk bonde i Gezira-prosjektet.

Gezira-prosjektet (arabisk: مشروع الجزيرة‎) er et av verdens største prosjekter for kunstig vanning, og en av verdens største farmer under én ledelse[1]. Det er lokalisert i den sudanske delstaten Al Jazirah, sørøst for samløpet av Den hvite og Den blå Nil ved hovedstaden Khartoum. Gezira-prosjektet ble startet av britene på den tiden da området var en del av Anglo-egyptisk Sudan, med vann distribuert fra Sennardemningen i Den blå Nil gjennom et nettverk av kanaler og grøfter til farmer som ligger mellom de to elvene.

Gezira (som betyr «øy») er spesielt egnet til vanning fordi jorden skråner vekk fra Den blå Nil. Vannet løper derfor naturlig gjennom vanningskanalene ved hjelp av tyngdekraften. Jorden har et høyt innhold av leire, som reduserer jordtap ved avrenning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Reginald Wingate, den britiske guvernør-generalen i Sudan, rådet opprinnelig bøndene å dyrke hvete, men dette ble oppgitt da de koloniale myndighetene mente at det var behov for avlinger som ga høyere inntekter. Da det ble oppdaget at den egyptiske typen langfibret bomull kunne dyrkes, ble dette sett på som et bedre valg, da det også ville gi et råmateriale til den britiske tekstilindustrien[2]. Bomull ble først dyrket i området i 1904. Etter mange forsøk med vanning ble 24 km² dyrket i 1914.

Etter den minste nilflommen på 200 år ble Sennardemningen bygget på Den blå Nil som et vannreservoar for Gezira. Denne dammen ble ferdigstilt i 1925 og er ca. 3 kilometer bred. Gezira-prosjektet ble i utgangspunktet finansiert av Sudan Plantations Syndicate i London, og senere kom den britiske regjeringen med garantier om kapital for å utvikle den. Sudan Gezira Board overtok prosjektet fra privat virksomhet i 1950.

Bønder samarbeidet med den sudanesiske regjeringen og Gezira-styret om utviklingen. Dette nettverket av kanaler og grøfter ble 4 300 kilometer langt, og ved utvidelsen på 1960-tallet av Manaqil på vestsiden av Gezira-prosjektet, dekket det irrigerte området i 2008 8 800 km², omtrent halvparten av landets totale irrigerte jordbruksområder.

Nedgangen i produksjonen[rediger | rediger kilde]

Den viktigste avlingen i denne regionen er fortsatt bomull. Området blir dyrket av 102 000 bønder som leier jorden av de sudanske myndighetene. Arealet som hver enkelt bonde kan dyrke er på ca. 8 hektar[3]. Siden 1980-tallet har prosjektet produsert langt under sitt potensiale. Vannet fra Den blå Nil kommer med store mengder slam, som tetter igjen vanningskanaler. Bøndene i området betaler høye inntakskosnader, og myndighetene har vist manglende evne til å fastsette en pris for avlingen. Dette har skapt usikkerhet, og bøndene har måttet kutte i produksjonen. Situasjonen har ført til at over halvparten av de hjemløse i Khartoum nå kommer fra Gezira[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mahir, Mohamed Elamin Abd Ellatif; Abdelaziz, Hag Hamad (1. juni 2011). «Analysis of agricultural production instability in the Gezira scheme». Journal of the Saudi Society of Agricultural Sciences. 2. 10: 53–58. doi:10.1016/j.jssas.2011.03.008. Besøkt 22. november 2017. 
  2. ^ Victoria Bernal (1997). «Colonial Moral Economy and the Discipline of Development: The Gezira Scheme and "Modern" Sudan» (PDF). University of California. Besøkt 21. november 2017. «447-479» 
  3. ^ Hervé Plusquellec (1990). «The Gezira Irrigation Scheme in Sudan» (PDF). The World Bank. Besøkt 21. november 2017. «side 1» 
  4. ^ «Sudanese farmers 'desperate' about El Gezira Agricultural Scheme». Radio Dabanga (engelsk). Besøkt 22. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 14°30′00″N 33°10′00″Ø