Hopp til innhold

Gestapo–NKVD-konferansene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gestapo–NKVD-konferansene
Åsted for den tredje konferansen mellom Gestapo og NKVD, inni det tyske torturhuset i de polske fjell, i Zakopane i dag.
Sted
7 oppføringer
Generalguvernementet
Zakopane (1939–1939)
Kraków (1940)
Zakopane (1940)
Przemyśl (1939)
Lviv (1939)
Brest (1939)[1]
Dato
ResultatBilateral planlegging av forfølgelse av polakker

Gestapo–NKVD-konferansene var en rekke hemmelige politimøter organisert i slutten av 1939 og starten av 1940 av tyske og sovjetiske myndigheter etter deres felles invasjon av Polen, i tråd med den tysk-sovjetiske allianse.[2][3] Møtenes formål var å muliggjøre for de tyske og sovjetiske sikkerhetsstyrkene, inkludert Gestapo og NKVD henholdsvis, å utveksle informasjon om deres parallelle terroroperasjoner i det okkuperte Polen. På tross av forskjellige synspunkt i andre saker, delte både Heinrich Himmler og Lavrentij Beria samme målsetting hva angikk Polens skjebne.[4] De konferansene man kjenner til var viet til koordinering av planer for en felles ødeleggelse av den polske nasjon, som diskusjon om måter å håndtere polske motstandsbevegelser under andre verdenskrig.[5][6]

Av de fire konferansene,[5] fant den tredje sted i det vidkjente spaet i Zakopane i Tatrafjellene i Sør-Polen; konferansen er den mest kjente, da som «Zakopane-konferansen». Fra Sovjetunionens side deltok flere høytstående offiserer fra NKVDs hemmelige politi i møtene, mens de tyske vertene stilte med en gruppe eksperter fra Gestapo.[2]

Opptakt

[rediger | rediger kilde]

Etter signeringen av Molotov–Ribbentrop-pakten den 23. august 1939, invaderte Tyskland Polen den 1. september[7][8] og Sovjetunionen invaderte polen den 17. september;[7][9] felttogene endte i en tysk-sovjetisk okkupasjon av Polen.

Den første konferansen

[rediger | rediger kilde]
Tyskspråklig kart over Øst-Europa i 1939, med Polens etterkrigsgrenser (1945) overlagt.

Det første møtet mellom Gestapo og NKVD fant angivelig sted den 27. september i 1939 i Brest i Hviterussland, mens visse polske arméenheter fortsatt var i strid (se: Invasjonen av Polen), noe som resulterte i masseinternering av soldater, og utenomrettslige henrettelser på tvers av Curzon-linjen. Både Gestapo og NKVD forventet fremveksten av polsk motstand, og diskuterte måter å håndtere polakkenes hemmelige aktiviteter. I møtets umiddelbare kjølvann begynte det sovjetiske NKVD å samle data, noe som ledet til Katyn-massakren utført våren 1940.[6][3]

Den andre konferansen

[rediger | rediger kilde]

Det andre møtet fant sted en gang i slutten av november 1939. Flere historikere hevder dette møtet fant sted i Lwów,[2][4] mens andre mener det ble avholdt i Przemyśl,[3] da delt inn i tyske og sovjetiske okkupasjonssoner mellom september 1939 og juni 1941. Bortsett fra samtaler om bekjemping av polsk motstand diskuterte sovjeterne og tyskerne måter å utveksle polske krigsfanger. I tillegg ble de første samtaler om okkupasjonen av Polen inngått. Det hevdes også at et møte ble avholdt i desember.[6][10]

Hemmelig protokoll i Den tysk-sovjetiske grense- og vennskapsavtale: «Begge parter vil tolerere i sine territorier ingen polsk agitasjon som påvirker den andre parts territorier. De vil undertrykke i sine territorier all start på slik agitasjon og informere hverandre angående passende tiltak for dette formål.»

Den tredje konferansen

[rediger | rediger kilde]

Den tredje konferansen er mest kjent, og fant sted i Zakopane,[11] og begynte den 20. februar 1940[6] i villaen «Pan Tadeusz» i Droga do Białego-gaten nær Dolina Białego-dalen. Den tyske siden ble representert av Adolf Eichmann og en embetsmann ved navn Zimmermann, som senere ble sjef for Radom-distriktet i Generalguvernementet. Den sovjetiske delegasjonen ble ledet av Grigorij Litvinov og – blant andre – Rita Zimmerman (direktør for en gullgruve i Kolyma), og en mann ved navn Eichmans, som hadde utformet en effektiv måte å drepe personer i bakhodet.[3]

Ifølge flere kilder var et av resultatene etter denne konferansen den tyske Ausserordentliche Befriedungsaktion,[12] utraderingen av Krakow-intelligentsiaen gjennom Sonderaktion Krakau, samt den sovjetiske Katyn-massakren[6][13] I sin bok fra 1991, Stalin: Breaker of Nations, skriver den britiske historikeren Robert Conquest: «Terminal skrekk lidd av så mange millioner av uskyldige jødiske, slaviske, og andre europeiske folkeslag som et resultat av dette møtet av onde sinn er en uutslettelig flekk på den vestlige sivilisasjons historie og integritet, med alle sine humanitære pretensjoner». Professor George Watson av Cambridge University konkluderte i sin kommentar fra juni 1981, «Rehearsal for the Holocaust?», at de internerte polske offiserers skjebne kan ha blitt bestemt i denne konferansen.[14][15] Dette blir derimot avvist av andre historikere, som peker på at det ikke finnes dokumentarisk bevis på noe kooperasjon i den saken, at den eksisterende sovjetiske dokumentasjonen faktisk gjør slikt samarbeid usannsynlig, og at det er fornuftig å anta at Tyskland ikke visste om Katyn-massakren før likene ble oppdaget.[16]

Den fjerde konferansen

[rediger | rediger kilde]

Det fjerde og siste møte fant sted i mars 1940 i Krakow[17] (ifølge noen historikere var konferansen del av Zakopane-konferansen). Denne hendelsen ble beskrevet av general Tadeusz Bór-Komorowski, Armia Krajowas kommandant, i hans bok Armia Podziemna («Den hemmelige armé»). I den beskriver han hvordan en spesialdelegasjon fra NKVD ankom Krakow, med hensikt å diskutere med Gestapo hvordan man skulle håndtere polsk motstand. Samtalene pågikk i flere uker.[18][19]

Bor-Komorowskis beskrivelse bestrides av den russiske historikeren, Oleg Visjljov, som hevder, basert på de opprinnelige, svært tvilsomme sovjetiske dokumentene, at konferansen ikke var mellom NKVD og Gestapo, men mellom sovjetiske og tyske kommisjoner som håndterte flyktninger i begge okkuperte områder, og at samtaleemnet angivelig var «flyktningsutveksling». Ifølge denne forfatteren hadde ikke konferansen noe å gjøre med undertrykkelsen av polakker eller Katyn-massakren.[20] Samtidig hevder noen historikere (blant annet Wojciech Materski) at det foreligger klare bevis på hemmelige drapsoperasjoner utført av både sovjetiske og tyske styrker i 1939–1940 på tvers av det okkuperte Polen, men at det ikke finnes bevis på en direkte kobling mellom NKVDs fangemassakrer og den tyske utraderingen av den polske intelligentsiaen som førte til massakreringen av flere tusen fremtredende polakker i samme tidsrom.[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.voskresenie.niedziela.pl, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Soviet Deportations Of Polish Nationals - Photo Album I». Electronicmuseum.ca. Arkivert fra originalen 24. mars 2013. Besøkt 5. mai 2012 – via Internet Archive.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mars 2013. Besøkt 4. januar 2017. 
  3. ^ a b c d Józef Dębiński (2007). «Decyzja władz sowieckich z 5 marca 1940 r. o zagładzie polskich jeńców wojennych». Voskresenie - Catholic Magazine. Niedziela.pl. Arkivert fra originalen 29. april 2007. Besøkt 5. mai 2012 – via Internet Archive.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. april 2007. Besøkt 4. januar 2017. 
  4. ^ a b Rees, Laurence (2008) World War Two Behind Closed Doors BBC Books ISBN 978-0-563-49335-8
  5. ^ a b «Poland: 1939-1941. Historical overview». CommunistCrimes.org. 2011. Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 14. september 2015 – via Internet Archive. 
  6. ^ a b c d e Mark Paul (2006). «Foreword (cooperation between the NKVD and the Gestapo)». Neighbours on the Eve of the Holocaust. Polish-Jewish Relations in Soviet-occupied Eastern Poland, 1939-1941. Electronicmuseum.ca. Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 14. september 2015 – via Internet Archive. «While the Soviets had undertaken the extermination of captured Polish officers, the Germans carried out (starting March 31) a parallel "Operation AB" aimed at destroying Poland's elites. — Mark Paul.»  «Arkivert kopi». Archived from the original on 26. september 2007. Besøkt 4. januar 2017.  Se også: Kommentar fra Wojciech Materski i Katyn: A Crime Without Punishment (cited) om mangelen på dokumentarisk bevis som knytter konferansene til fremveksten av folkemorderisk politikk i Polen, som indikerer at massemordsoperasjonene ble utført uavhengig av begge sider.
  7. ^ a b Zaloga, S.J. (2003) Poland 1939 Osprey ISBN 1-84176-408-6
  8. ^ «1 September - This Day in History». Thehistorychannel.co.uk. Arkivert fra originalen 3. juni 2009. Besøkt 5. mai 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juni 2009. Besøkt 4. januar 2017. 
  9. ^ Davies, N. (1986) God's Playground Volume II Oxford University Press ISBN 0-19-821944-X Page 437
  10. ^ «Timeline of World War II – Poland». PolandsHolocaust.org. 2005. Arkivert fra originalen 18. august 2005. Besøkt 14. september 2015 – via Internet Archive.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. august 2005. Besøkt 4. januar 2017. 
  11. ^ «Warsaw Uprising Witnesses: Dr. Jan Moor-Jankowski». Warsawuprising.com. Arkivert fra originalen 6. august 2019. Besøkt 5. mai 2012. 
  12. ^ Peter Jambrek, ed. (January–June 2008), Crimes committed by Totalitarian Regimes (PDF). Reports and proceedings; the European Commission. Slovenian Presidency of the Council of the European Union. Retrieved 14 September 2015 via Internet Archive.
  13. ^ Conquest, Robert (1991). Stalin: Breaker of Nations Phoenix ISBN 1-84212-439-0 Page 229
  14. ^ Louis Robert Coatney, M.A. (1993), The Katyn Massacre: an assessment of its significance. Western Illinois University, Department of History. Retrieved 14 September 2015.
  15. ^ George Watson. Rehearsal for the Holocaust?
  16. ^ See e.g. Slawomir Kalbarczyk, "Zbrodnia Katynska po 70 latach: krotki przeglad ustalen historiografii" (in Zbrodnia Katynska. W kregu prawdy i klamstwa, IPN, Warszawa, 2010, s. 18-19); Witold Wasilewski, "Współpraca sowiecko-niemiecka a zbrodnia katyńska" in Pamięć i Sprawiedliwość, 2009, nr.1.; О.В. Вишлёв, Накануне 22 июня 1941 года, М.: Наука, 2001, с.119-123; N. Lebedeva, A. Cienciala, W. Materski, Katyn: a crime without punishment, Yale University Press, 2007, s. 143.
  17. ^ Stenton, M. Radio London and Resistance in Occupied Europe Oxford,2000 ISBN 978-0-19-820843-3 page 277
  18. ^ Bór-Komorowski, T. (1950). The Secret Army Victor Gollancz Page 46
  19. ^ «Nazi-Soviet complicity in Molotov-Ribbentrop Pact especially blatant in NKVD-Gestapo co-operation - EWR». Eesti.ca. Besøkt 5. mai 2012. 
  20. ^ О.В. Вишлёв, Накануне 22 июня 1941 года, М.: Наука, 2001, с. 119-123.
  21. ^ Sławomir Kalbarczyk, Zbrodnia Katyńska. W kręgu prawdy i kłamstwa. Arkivert 28. juli 2014 hos Wayback Machine. IPN, Warszawa, 2010, s. 18-19; Witold Wasilewski, "Współpraca sowiecko-niemiecka a zbrodnia katyńska" in Pamięć i Sprawiedliwość, 2009, nr.1.; N. Lebedeva, A. Cienciala, W. Materski (2007), Katyn: a crime without punishment Yale University Press, s. 143. ISBN 0300151853.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bor-Komorowski, Tadeusz (1951). "The Secret Army". New York, N.Y.: Macmillan. OCLC: 1524738

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (en) German-Soviet Boundary and Friendship Treaty 28 September 1939 – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gestapo–NKVD-konferansene&oldid=23904435»