Gert Bastian
| Gert Bastian | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mars 1923[1][2][3][4] München[5] | ||
| Død | Antagelig 1. okt. 1992[1][2][3][4] (69 år) Bonn[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, fredsaktivist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Führungsakademie der Bundeswehr | ||
| Partner(e) | Petra Kelly[7] | ||
| Parti | Die Grünen Christlich-Soziale Union in Bayern | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Nordfriedhof | ||
| Utmerkelser | Carl-von-Ossietzky-medaljen (1981) | ||
Gert Bastian (1923–1992) var en tysk generalmajor og politiker (Bündnis 90/Die Grünen). Han spilte i de tidlige 1990-årene en vesentlig rolle i den vest-tyske fredsbevegelsen. Bastian var fra 1983 til 1987 medlem av Forbundsdagen.
Bastian gikk i 1941 frivillig inn i Wehrmacht. Etter å ha blitt alvorlig såret, oppholdt han seg i amerikansk fangenskap til krigen var slutt.[8]
Etter andre verdenskrig gikk han fra 1946 til 1948 i bokbinderlære og arbeidet fra 1950 i forvaltningen. I 1956 gikk han inn i Bundeswehr som løytnant, var fra 1962 til 1968 generalstabsoffiser, arbeidet i hærens ledelse og ble i 1974 utnevnt som brigadegeneral, og stabssjef for hæren.[8]
Han var motstander av NATOs dobbeltvedtak i desember 1979, fordi han tenkte at Tyskland kunne bli krigsskueplass for en atomkrig. Han søkte derfor avskjed fra sin stilling i forsvaret før tiden.[8]
I 1980 var han blant initiativtakerne til Krefeldapellen mot dobbeltvedtaket og opprustning generelt. Apellen utløste flere store demonstrasjoner og samlet i 10. juni 1982 400 000 mennesker i Bonn.[9]
Han var i 1980-årene den politiker i Vest-Tyskland som hadde best kontakt med fredensbevegelsen i Øst-Tyskland.[8]
Han ble i 1992 funnet død i sin leilighet sammen med samboeren Petra Kelly. Ifølge politiet hadde Bastian skutt Kelly mens hun sov, og deretter seg selv. Andre kilder hevder at faktum knyttet til deres død aldri ble helt oppklart.[10][8]
Bastian regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016610, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bastian-gert[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000103, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Postscript : Lover’s Secret Past Seen as Key to Peace Activist’s Violent End : A new biography of Greens founder Petra Kelly rules out the ‘double suicide’ theory.», publisert i Los Angeles Times, utgitt 8. november 1994[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Chronik-Biographie: Gert Bastian». www.chronikderwende.de. Besøkt 12. juni 2023.
- ^ Schildt, Axel (4. april 2002). «Innere Entwicklung der Bundesrepublik bis 1989». bpb.de (tysk). Besøkt 14. juni 2023.
- ^ a b «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.