Georges Bernanos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georges Bernanos
Georges-Bernanos.jpg
FødtLouis-Émile-Clément-Georges Bernanos
20. februar 1888
9. arrondissement
Død5. juli 1948 (60 år)
Neuilly-sur-Seine
Gravlagt Pellevoisin
Ektefelle Jehanne Bernanos
Barn Michel Bernanos, Yves Bernanos, Jean-Loup Bernanos
Beskjeftigelse Skribent, romanforfatter, essayist, journalist
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Camelots du Roi
Utmerkelse Prix Femina (1929), Grand Prix du roman de l'Académie française (1936)

Minnesmerke på bygningen i Paris hvor Bernanos ble fødd

Georges Bernanos (født 20. februar 1888 i Paris, død 5. juli 1948 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk forfatter med rojalistiske og katolske sympatier.

Bernanos ble født i Paris, men bodde mesteparten av oppveksten på et gammelt gods som tilhørte faren i den lille landsbyen Fressin. Familien hans stammet opprinnelig fra Spania. Han gikk på en jesuittskole, og ble senere innrullert ved Institut Catholique de Paris og ved Universitetet i Paris. Ved sistnevnte fikk han en lisensiat i jus og i språk. Under første verdenskrigen tjenestegjorde han som korporal, ble såret og mottok Croix de Guerre. Han giftet seg i 1917 med en kvinne av en slekt som hevdet å være i slektskap med Jeanne d’Arc og sammen fikk de seks barn.

Bernanos blei oppdaget av Leon Daudet, direktøren av Action française, og gav ut debutromanen, Under Satans Sol (Sous le soleil de Satan) i 1926, mens han arbeidet i et forsikringsselskap. I 1936 vant han Grand Prix du roman de l'Académie française for det kanskje mest kjente verket sitt, En landsbyprests dagbok (Le Journal d'un cure de Campagne), som har blitt oversatt til flere språk. Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936 bodde Bernanos i Palma og opplevde volden på nært hold. Konflikten motiverte han til å skrive les Grandes Cimetieres Sous la Lune. Boken vekket oppsikt fordi Bernanos som troende katolikk kritiserte Den katolske kirken for å støtte Franco. Kirken truet med å ekskommunisere Bernanos, mens han ble hyllet av forfattere som Simone Weill og André Malraux.[1] I 1937 flyttet han tilbake til Frankrike, men ble syk. Bare et år senere flyttet han til Sør-Amerika, først til Paraguay, siden videre til Brasil, hvor han slo seg ned på en avsidesliggende gård. Etter at andre verdenskrigen var slutt flyttet han igjen tilbake til Frankrike, hvor han døde i 1948.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biografi». Alt håp til rebellene. Bernanos ved Sven Kærup Bjørneboe. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 1980. s. 180. ISBN 82-05-12404-3.