Georg Arbogast von und zu Franckenstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Arbogast von und zu Franckenstein
Georg Arbogast Franckenstein.jpg
Født2. juli 1825[1]
Würzburg
Død22. januar 1890[1] (64 år)
Berlin
Beskjeftigelse Politiker[2]
Parti Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet Tyskland

Ullstadt slott var Franckensteins fødested.

Georg Arbogast von und zu Franckenstein (født 2. juli 1825 i Würzburg, død 22. januar 1890 i Berlin) var en tysk jurist og politiker (Deutsche Zentrumspartei).[3] Franckenstein var første visepresident i Riksdagen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franckenstein utdannet seg som jurist og arbeidet deretter med forvaltningen av sitt store gods, Schloß Ullstadt ved Langenfeld i Mittelfranken.[4][3]

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Franckenstein var fra 1847 arveberettiget medlem av det bayerske riksrådet.[5] Han stemte mot Bayerns inntreden i den fransk-tyske krig 1870-71 og senere også mot Bayerns inntreden i keiserriket. Etter kort ha trukket seg ut av politikken, ble han i 1872 innvalgt i Riksdagen. Han var i perioden fra 1879 til 1887 Riksdagens første visepresident, og fra 1881 til 1887 også president i Bayerns Riksrådskammer.[6]

I Bayerns finansreform 1881 arbeidet Franckenstein for å frita de laveste lønningene for de nye inntektsskatten.[5] Han advarte også mot de indirekte skatters virkning for de med lavest inntekt. I Riksdagen deltok han i arbeidet for de nye tyske alderspensjoner og ulykkesforsikringer. Den katolske embetsmann Franckenstein viste betydelig evne til å utjevne politiske motsetninger, blant annet mellom de høykonservative fra sør, med de liberale og demokratiske sentrumspolitikerne nord i Tyskland.

Georg Franckenstein knyttes også til den katolske side i den såkalte Kulturkampf mellom Bismarck og den katolske kirke.[7]

Den franckensteinske klausul[rediger | rediger kilde]

Franckensteins navn er forbundet med riksfinans- og tollfinansreformen av 1879.[5] Etter forhandlinger mellom Bismarck på den ene siden og lederne av Deutsche Zentrumspartei Windthorst og Franckenstein på den andre siden, inngikk partene et kompromiss om utformingen av tolloven, og som siden ble kalt Den franckensteinske klausul (tysk: Klausel Franckenstein). Bestemmelsen gikk ut på at dersom føderalstatens nettoinntekter av toll og tobakkavgifter oversteg 130 millioner riksmark, skulle dette overskuddet videreføres til de tyske delstatene i forhold til deres folketall. Den frankensteinske klausul skulle etter Franckensteins formål binde føderalstaten til delstatene. Franckenstein var opptatt av at de føderale skattene ikke skulle frata de enkelte delstatene deres inntektskilder og dermed deres økonomiske selvstendighet. Det er hevdet at kompromisset tvert i mot styrket ledelsen av den føderale stat, slik Aretin i Neue Deutsche Biographie.[4]

En rekke personer, blant dem Windthorst, var delaktig i utformingen av kompromissforslaget, men Franckenstein lot sitt gode navn virke til støtte for det.[3]

Den frankensteinske klausul ble opphevet i ved lov i 1904 (Lex Stengel (Stengelloven)), oppkalt etter daværende finansminister Hermann von Stengel.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. apr. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 1. apr. 2015
  3. ^ a b c «Georg Arbogast von und zu Franckenstein». Meyers Grosse Konversations-Lexikon (1906). zeno org. Besøkt 6. juni 2015. 
  4. ^ a b Karl Otmar Freiherr von Aretin (1961). «Franckenstein, Georg Eugen Heinrich Arbogast». Neue Deutsche Biographie 5 (1961), s. 329-330. Besøkt 7. juni 2015. 
  5. ^ a b c «Georg Arbogast von und zu Franckenstein». Nordisk Familjebok. Projekt Runeberg. 1908. Besøkt 6. juni 2015. 
  6. ^ «Parlamentarier Portal». Die Abgeordneten des Norddeutschen Reichstages, des Zollparlaments und der Deutschen Reichstage 1867-1918. GESIS Leibniz-Institut für Sozialwissenschaften. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 7. juni 2015. 
  7. ^ M. Spahn. «Georg Arbogast von und zu Franckenstein». Allgemeine Deutsche Biographie. Besøkt 7. juni 2015. 
  8. ^ Lex Stengel i Wikisource