Geomagnetisk storm
En geomagnetisk storm (også kalt magnetisk storm) er et romværsfenomen i jordens magnetosfære forårsaket av en sjokkbølge i solvinden, i sin tur forårsaket av noen form for solaktivitet, vanligvis en koronamasse-utbrudd eller solstorm. Vanligvis varer stormen i ett eller noen få døgn.
Effekter
[rediger | rediger kilde]
Blant effektene av geomagnetiske stormer kan det nevnes:
- Nordlys langt sørover. Når magnetosfæren trykkes sammen av sjokkbølgen i solvinden, utvides polarlysovalene slik at nordlyset synes lengre sørover og sørlyset lengre nordover enn vanlig.
- Høyere strålingsnivåer. Stormen ledder til at ioner og elektroner i magnetosfææren akselerer til høye energier, og strålingsnivåene øker derfor både i magnetosfæren (først og fremst i strålingsbeltene) og i den øvre atmosfæren. Det kan ha stor påvirkning på satellitter, men har ingen effekt nede på jorden.
- Elkraftproblem. Når jordens magnetfelt endres induseres elektrisk strøm i kraftledninger på jordens overflate, noe som kan føre til overbelastning i transformatorer med skader og/eller store elektriske avbrudd som følge. Sammen med risikoen for satellitter er dette den største økonomiske risikoen med geomagnetiske stormer. I en studie fra det amerikanske vitenskapsakedemiet, National Academy of Sciences, dras konklusjonen at elkraftnettet fremdeles (2009) er sårbare, og at en uvanlig sterk geomagnetisk storm kan få konsekvenser som i økonomiske begrep vil kunne sammenlignes med orkanen Katrinas herjinger.[1][2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Severe space weather[død lenke]. NASA news feature, 21 jan 2009
- ^ Severe Space Weather Events -- Understanding Societal and Economic Impacts. Workshop Report, Committee on the Societal and Economic Impacts of Severe Space Weather Events:A Workshop, National Research Council, 2008. ISBN 0-309-12770-X