Geodata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Geografisk informasjon»)
Geodata er også navnet på et norsk selskap, se: Geodata (selskap).

Geografiske data (Geodata) er stedfesta modeller av den virkelige verden.[klargjør] Geodata brukes nesten utelukkende om elektroniske data. Objekter eller fenomener i den virkelige verden blir beskrevet ved forenklede dataobjekter. Det engelske begrepet feature blir av og til brukt også på norsk. Geodata blir gjerne strukturert i geodatasett.

Vanligvis skjer stedfestinga av geodata ved å angi geografiske koordinater, men indirekte stedfesting er også mulig. Et eksempel på det siste er tinglysning.

Andre begreper (som for eksempel geografisk informasjon, stedsdata, kartdata, GIS-data) brukes også om geodata, men geodata er brukt i Geodataloven[1] og Geodataforskriften[2].

Innledning[rediger | rediger kilde]

Geodataloven[1] med forskrift[2] gir bestemmelser for hvordan Norges forvaltning skal forvalte geodata. Geodataloven er inspirert av INSPIRE-direktivet til EU. Det er sentralt i begge lovtekstene at geodata skal kunne deles, og derfor må dokumenteres og harmoniseres.[1][3]

I Norge startet standardiseringsarbeidet for geodata tidlig på 80-tallet, og resulterte i et Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (SOSI). SOSI er både en standard for modellering av geodata og et format (SOSI-formatet) for lagring og utveksling av geodatasett.

Både SOSI-standarden og INSPIRE-modellen er basert på ISO 19100-serien for geografisk informasjon, og bruker Unified Modeling Language (UML) som modelleringsspråk. UML-modeller er i seg selv dokumentasjon, men i tillegg bør UML-modeller ha informasjon som kan brukes til å generere produktspesifikasjoner og metadata.

Dokumentasjon og modellering av geodata[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Modellering av geodata

Modellering av geodata[rediger | rediger kilde]

Geodata er modeller som beskriver deler av den virkelige verden. Delene som beskrives er ofte konkrete objekter, men også ulike grader av abstrakte fenomener kan stedfestes som geodata. Heretter vil fenomen brukes om det som beskrives i den virkelige verden.

Geodata for et fenomen er en modell som ofte blir betraktet som et objekt i betydningen brukt i objektorientert programmering. Vi vil heretter bruke geoobjekt om et objekt i geodata-modellen.

Et geoobjekt er enten direkte eller indirekte stedfestet. Direkte stedfesting skjer ved å angi en geometri med geografiske koordinater. Indirekte stedfesting skjer ved å referere til et annet fenomen (som også er modellert som et geoobjekt).

I tillegg til stedfestinga har et geoobjekt egenskaper som beskriver fenomenet. Ved modellering av geodata må egenskapene velges ut fra en totalvurdering av hva som er interessant ved fenomenet og hva som er mulig å kartlegge. Noen eksempler er:

  • Terrenghøyde (punkt) er en enkel datatype (som regel et flyttall).
  • En vei (linje eller flate) kan for eksempel ha egenskapene bredde (flyttall) og veidekke. Veidekke må da defineres i modellen (for eksempel ved lista (grus, asfalt)).

I tillegg kan et geoobjekt være hierarkisk oppbygd av andre geoobjekter. Et eksempel på dette er en grunneiendom som kan bestå av ulike grenser.

Geometri[rediger | rediger kilde]

De grunnleggende byggeklossene for direkte stedfesting kalles geometriske primitiver [4] [5], for eksempel:

  • Et punkt.
  • En linje er for geodata avgrenset av to punkter (innen matematikk definert som linjestykke)[4][5].
  • Et polygon er en lukket kurve som representerer en flate i den virkelige verden.

Byggeklossene kan brukes til å bygge større strukturer av ulik kompleksitet. En vei kan modelleres på mange måter, for eksempel som en MultiLineString (en sammenhengende liste av linje(stykker)) eller hierarkisk bestående av en rekke deler:

  • en senterlinje (MultiLineString),
  • to veiskuldre (MultiLineString),
  • to grøfter (MultiPolygon),
  • Etc.

Dokumentasjon av geodata[rediger | rediger kilde]

Både INSPIRE-direktivet[3], Geodataloven[1] og Geodataforskriften[2] krever at metadata finnes for geodata. I lovtekstene er metadata definert som dokumentasjon, mens i ISO 19100-serien er metadata smalere definert ved standarden NS-EN ISO 19115[6]. En annen sentral ISO-standard er NS-EN ISO 19131[7], for produktspesifikasjoner for geodata.

Produktspesifikasjon[rediger | rediger kilde]

NS-EN ISO 19131[7] er en standard som beskriver hvordan produktspesifikasjoner kan lages. Ifølge standarden skal en produktspesifikajson definere hvordan et geodataprodukt bør være. Denne standarden er grunnlag for SOSI-standardens krav til produktspesifikasjoner [8].

Metadata[rediger | rediger kilde]

NS-EN ISO 19115[6] gir et standardisert oppsett (modell) for å beskrive geodatasett. Standarden er mer utfyllende enn standarden for produktspesifikasjoner (NS-EN ISO 19131).

En praktisk forskjell er at NS-EN ISO 19131 beskriver hvordan et geodatasett bør bli, mens NS-EN ISO 19115 beskriver hvordan det ble (NS-EN ISO 19131, side v[7]).

Lagring og formidling av geodata[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med produktspesifikasjoner og metadata er knyttet til geodatasett, og det må gjøres en vurdering av hvilke geoobjekter som skal inkluderes i et datasett. Kriteriene kan for eksempel være geografisk område eller ulike tema.

Et datasett kan også være basert på (deler av) andre datasett, med eller uten en produktspesifikasjon eller metadata.

Geodata kan også formidles ved ulike tjenester, for eksempel Web Feature Service (WFS). WFS kan formidle deler av geodatasett (geoobjekter).

Lagring av geodata[rediger | rediger kilde]

Som andre elektroniske data kan geodata lagres som datafil eller i en database. Generelt er et databasehåndteringssystem utviklet for rask tilgang og søk, mens datafiler kan formidles som de er.

Filformater og databasehåndteringssystemer kan støtte ulike geometrier, og valg av format vil sette noen begrensninger for hvilke geometrier vi kan bruke.

For utveksling av geodata bør formatene være standardisert. Tradisjonelt har GIS-leverandører benyttet sine egne formater. Geodata på et format kan transformeres til andre formater. Slike transformasjoner bør dokumenteres, spesielt hvis målformatet ikke støtter alle geometritypene i originaldatasettet.

Innen geomatikk er det vanlig å kategorisere formater som raster- eller vektorformater. Mens vektorformater lagrer geoobjekter (med koordinater), er rastere rutenett med verdier som har felles metadata. En raster blir gjerne omtalt som et bilde, bestående av piksler. Mer presist er en raster en todimensjonal matrise, der hvert element er tilordnet en verdi. Rasterformater kan som regel bestå av flere rastere, lagret på ulike rasterbånd. En raster er (ved sedvane) koordinatfestet ved koordinaten i øvre venstre hjørne og oppløsningene i x- og y-retning. Hvert element i matrisa kan beskrive enten arealet eller senterpunktet i den tilhørende ruta.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Lovdata.no: Geodataloven (2010), Lov av 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon.
  2. ^ a b c Lovdata.no: Geodataforskriften (2012), Forskrift av 8. august 2012 nr. 797 om infrastruktur for geografisk informasjon.
  3. ^ a b Directive 2007/2/EC of the European Parliament and of the Council of 14 March 2007 establishing an Infrastructure for Spatial Information in the European Community (INSPIRE) 14.03.2007
  4. ^ a b OpenGIS Implementation Specification for Geographic information - Simple feature access - Part 1: Common architecture (05-126, 06-103r3, 06-103r4)
  5. ^ a b ISO 19125-1:2004 Geographic information -- Simple feature access -- Part 1: Common architecture
  6. ^ a b Standard Norge, 2015. NS-EN ISO 19115-1:2014 Geografisk informasjon - Metadata - Del 1: Grunnprinsipper (ISO 19115-1:2014). Oslo: Standard Norge.
  7. ^ a b c Standard Norge, 2008. NS-EN ISO 19131:2008 Geografisk informasjon - Produktspesifikasjoner (ISO 19131:2007). Oslo: Standard Norge.
  8. ^ Statens kartverk, 2014, SOSI Generell del SOSI produktspesifikasjoner – Krav og godkjenning[død lenke]