Gauernitz slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gauernitz slott
Generelt
StedGauernitz, landkreis Meißen, Sachsen, Tyskland
Byggeår1530
EndringerSlottshage i 1717
Landskapspark i 1800
Renovert i 1850
Endringer i 1862 til 1870
Arkitektur
PeriodeNyrenessanse
ArkitektBernhard Schreiber og Ernst Giese
DiverseSlekten Zieglers stamslott, i fyrsteslekten Schönburg-Waldenburgs eie 1819-1945, ekspropriert av DDR i 1945.
Beliggenhet

Gauernitz slott (tysk: Schloss Gauernitz) er et slott i gemeinde Klipphausen ved Elben, i landkreis Meißen, i den tyske delstaten Sachsen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse som forsvarsverk 929-1300[rediger | rediger kilde]

Slottet ble opprinnelig bygget som en borg og et tysk forsvarsverk for å overvåke og utøve militær kontroll over den sorbiske befolkningen i området.[1] Oppføringen av den opprinnelige borgen skjedde etter år 929, da Henrik I av Sachsen beseiret den sorbiske stammen Glomacze.[2] Rundt år 1100 var Gauernitz sammen med Grossröhrsdorf og utenverket Kleinröhrsdorf, samt det nærliggende Klipphausen slott i eie av Benno, den daværende biskop av Meißen, som senere ble helligkåret som helgen av den romersk-katolske kirke og pave Hadrian VI i 1523.[1]

Slekten Zieglers stamslott 1300-1595[rediger | rediger kilde]

På 1300-tallet ble slottet kalt «Jauernytz», slekten Ziegler var da herrer på Gauernitz slott.[1] I 1360 var slottet sammen med den nærliggende landsbyen Constappel, eid av brødrene Nikolaus, Wigand (III) og Michael Ziegler.[1]

Gauernitz er også nevnt i 1393 i forbindelse med sølvgruvedrift i Scharfenberg nordvest for Gauernitz. Riddergodset er da oppgitt som i eie av «Herren von Ziegler».

Michael Zieglers oldebarn, den kjente reformatoren, teologen og nær venn av Martin Luther, Bernhard Ziegler ble den 10. november 1496 født på Gauernitz slott.[1][3]

I 1530 oppførte Balthasar Ziegler († 1559) det nåværende slottet over de gamle bygningene, et tårnlignende to-etasjes hus med et sadeltak som fikk navnet «Hohes Haus» (Høyt Hus). Huset var et beboelsestårn, en bestemt type stenbygning som ble oppført med beboelse for øye, men som også tjenete som forsvarsverk.

På slutten av 1500-tallet opplevde slekten Ziegler store økonomiske vanskeligheter[1] , noe som også var medvirkende til at en gren av slekten innvandret til Danmark-Norge som leiesoldater i 1640-årene.[4] I 1595 ble Franz Ziegler, sønn av Balthasar, av økonomiske grunner tvunget til å selge sin arverett på Gauernitz til Caspar von Pflugk.[1]

Slottshage, parkanlegg og fyrsteresidens 1707-1945[rediger | rediger kilde]

Fra 1707 var slottet i eie av slekten von Zinzendorf und Pottendorf. I 1717 ble det oppført en slottshage med over 260 forskjellige sorter frukt. Rundt 1800 lot daværende krigsminister i Sachsen, grev Friedrich August von Zinzendorf det oppføres en romantisk landskapspark på elveøyen Gauernitz, i tilknytning til slottet. Fra øyens sentrum gikk det syv avenyer ut i stjerneformasjon, som gav god utsikt til seks forskjellige slott og kirker i nærområdet: Gauernitz slott, Scharfenberg slott, Brockwitz kirke, Weinböhla kirke, Coswig kirke og Wackerbarth slott. I stjernens sentrum stod det en steinsøyle dekorert med et slangemotiv og omkranset av blomster.

I 1819 kom slottet i fyrsteslekten Schönburg-Waldenburgs eie.[1] De brukte slottet som et sommerresidens og ombygde på Gauernitz i 1850, med flere endringer gjort senere i perioden 1862 til 1870 ledet av de to arkitektene Bernhard Schreiber og Ernst Giese i tysk nyrenessanse. Etter Prins Otto Victor von Schönburg-Waldenburgs død gikk eiendommen til hans yngste sønn Carl Ernst Prinz von Schönburg-Waldenburg (1836-1915), som tok Gauernitz som sitt hovedresidens.

Ekspropriert av DDR-regimet 1945[rediger | rediger kilde]

Carl Ernst Prinz von Schönburg-Waldenburgs barnebarn, Karl Leopold (1902-1992) fikk eiendommen ekspropriert av DDR-regimet i 1945. Slottet ble da brukt som kommunale kontorlokaler, barnehage og boligformål. I perioder stod slottet også ubrukt. Slottskapellet ble revet, og kun en liten del av den gamle slottsparken gjenstår.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Pönicke (Hrsg.), Gustav Adolf (1856). Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen. Band 2. Leipzig: Expedition des Albums Sächsischer Rittergüter und Schlösser. s. 14–15. 
  2. ^ Bachrach, David (2013). «Henry I of Germany’s 929 military campaign in archaeological perspective». Early Medieval Europe. 21 (3): 307–337. 
  3. ^ Bergmann, Jan (2011). Laterensis – Ein Kurzporträt des Hebraisten, Theologen und fast vergessenen Reformators Bernhard Ziegler (1496–1552). Archiv für Familiengeschichtsforschung. 
  4. ^ Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814. København: Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd. s. 34-94, Zi.