Hopp til innhold

Gatekunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gatekunst i form av et maleri tegnet med pastellkritt på fortauet i Guanajuato i Mexico under 4th Madonnari festival i 2012. Slik fortauskunst foregår gjerne åpenlyst og kan minne om både gateteater og tigging. Motivet på bildet er et selvportrett av Eugène Delacroix.

Gatekunst, eller på engelsk street art, er ulike typer ikke-kommersiell billedkunst som er oppført i det offentlige rom, oftest ubestilt og gjerne ulovlig og anonymt på husfasader og andre steder i bymiljøer, for eksempel som graffiti, sjablongmalerier eller fortaustegninger utført av amatørkunstnere eller som en postmoderne, aktivistliknende kunstbevegelse.

Gatekunst innebærer ofte bruk av spraymaling, enten i form av tradisjonell graffiti laget på frihånd, eller spray på vegger gjennom stensiler (sjablonger) med utskåret tekst eller motiver. Det kan være klistremerker, installasjoner, eller malerier som dekker hele vegger. Det kan være strikking som integreres i trær eller tres på etablerte skulpturer, eller lyskunst og oppklistring av plakater. Moderne gatekunst er en forlengelse av den tradisjonelle graffitien, og er oftest laget for å kommunisere med folk på gaten, gjerne om sosiale eller politiske temaer. Utøverne innenfor gatekunst er ofte anonyme og de fleste opererer med pseudonymer, slik som britiske Banksy eller norske Dolk, for å unngå problemer med politiet.

Gatekunst i verden

[rediger | rediger kilde]
Banksy er antagelig den mest kjente street art-kunstneren. Hans verk selges og stilles ut i gallerier og museer.

Banksy regnes som den mest kjente gatekunstneren i verden[1]. Han startet med graffiti på 1990-tallet, men gikk over til sjablonger og stensiler da han skjønte hvor mye raskere han kunne få et verk ferdig på veggen før noen oppdaget ham. Han er kjent for å ha en humoristisk og politisk snert i arbeidene sine, og det er ofte en samfunnskritisk kommentar i det han maler. Enkelte av verkene hans har blitt auksjonert bort til ekstreme summer på det prestisjetunge auksjonshuset Sotheby’s i London, og han har også plassert tilpassede kunstverk i blant annet nasjonalgalleriet Tate Britain, MoMA og The Metropolitan Museum of Art i New York.

  • Painting in the Global tradition av den nederlandske graffiti-kunstneren CES53 som har vært aktiv siden 1985.
    Painting in the Global tradition av den nederlandske graffiti-kunstneren CES53 som har vært aktiv siden 1985.
  • Strikket «stolpevarmer» i New York City 2006, en type urban gatekunst.
    Strikket «stolpevarmer» i New York City 2006, en type urban gatekunst.
  • Gatekunst i Palma på Mallorca
    Gatekunst i Palma på Mallorca

Gatekunst i Norge

[rediger | rediger kilde]
«Che» (2007) av gatekunstneren Dolk fra Bergen, er en stensil, et veggmaleri laget med spraymaling og sjablonger. Motivet viser Che Guevara iført sitt eget ikoniske portrett tatt av Alberto Korda 1960.

På 1990-tallet var det ingen dominerende gatekunstnere i Norge, men da det nærmet seg år 2000 dukket to store navn opp: Pøbel og Dolk. De er mest kjent for prosjektet «Ghetto Spedalsk»[2], der de sammen dekorerte forlatte hus og bygninger i Lofoten med gigantiske stensilverk.[3] Begge kunstnerne er blitt kjente navn på verdensbasis, og Dolk har levd av gatekunsten sin siden 2006. Han selger både trykk og originaler på nett[4], og har deltatt på galleriutstillinger over hele verden[5]. Banksy besøkte Bergen i 2000 og inspirerte folkene der enormt[6]. Bergen er siden blitt regnet som hovedstaden for gatekunst i Norge[7].

Gatekunstneren DOT DOT DOT (...) fra Oslo begynte som graffitikunstner i 1997.

Siden 2001 har NuArt festivalen blitt arrangert i Stavanger. Festivalen fokuserer på gatekunst og er en av verdens mest anerkjente festivaler innenfor sjangeren og tiltrekker seg kjente internasjonale navn hvert år.[8].

«Making a martyr – distraction by polarization» (2018) av AFK.

I påsken 2018 ble ettervinterens politiske drama rundt justisministeren visualisert i Bergen, med et verk hvor hun ble fremstilt som en korsfestet Jesus.[9] Verket ble laget av gatekunstneren AFK.[10][11] Dette er et eksempel på hvordan gatekunst blir brukt som en politisk kamparena.[12]

Utstillinger

[rediger | rediger kilde]

Flere kjente utøvere stiller nå ut sin kunst i anerkjente gallerier og selger til gode priser. I 2011 holdt Dolk sin første separatutstilling i Oslo-galleriet OSL Contemporary, der han stilte ut 9 verk.[13] To av de ni Dolk-bildene var priset til 115 000 kroner, de resterende syv hadde en prislapp på 95 000 kroner per stykk, alle ble solgt.

Den norske fotografen Rolf M. Aagaard har i flere år fotografert gatekunst, noe som i 2007 resulterte i en utstilling i Stenersenmuseet samt bokutgivelse.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «On the trail of artist Banksy». BBC News. 8. februar 2007. Besøkt 8. februar 2007. 
  2. ^ Johansen, John Inge (21. august 2008). «Urban kunst midt i ødemarka». NRK. Besøkt 2. april 2018. «Prosjektet har fått navnet ”Ghetto Spedalsk”» 
  3. ^ Jenny Duesund, Andreas Grimsæth (20. september 2010). «Dolk- og Pøbel-kunst i Lofoten». UT.no. Arkivert fra originalen 3. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Med forlatte hus som lerret har gatekunstnerne Dolk og Pøbel dekorert Lofoten.» 
  4. ^ «Populær Dolk selger så det suser». Bergens Tidende. 8. april 2011. Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 2. april 2018. 
  5. ^ Nilsson, Ørjan (8. september 2011). «Derfor valgte ikke DOLK Bergen». www.ba.no (på norsk). Besøkt 2. april 2018. «– Jeg er nok en av få som samler på DOLK i Norge, men i utlandet er han svær. I USA og Japan for eksempel. Ute har han vært stor lenge, men det er et etterslep i Norge og først nå begynner vi å se på dette som noe nytt og friskt, forteller [Rolf Hoff].» 
  6. ^ Joakim Thorkildsen (10. mars 2008). «Fikk Banksy-bilder som takk for overnatting». Arkivert fra originalen 13. mars 2017. Besøkt 2. april 2018. «I 2000 var briten fortsatt en undergrunnskunstner på randen av et gjennombrudd. Smith Hvidtsten hadde lest om ham i et lite kunstmagasin, og ble imponert. Via bekjente i London inviterte nordmannen ham til en hip hop-klubb han drev på utestedet Agora.» 
  7. ^ Kvile, Geir (26. juni 2009). «Forsvarer verning av graffiti». www.ba.no (på norsk). Besøkt 2. april 2018. «– Taggingen har ingenting med kunst å gjøre. Det er på nivå med hunder som pisser oppetter gatehjørner, og like lite intelligent. Det er hærverk og ulovlig, punktum. Graffiti kan, dersom det er veldig bra, være spennende og god kunst, sier [Henning Warloe].»  Understøtter ikke siste setning, antakelig ment for avsnittet.
  8. ^ Lindø, Leif Tore (18. september 2011). «Stavanger får skryt for utekunst». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 2. april 2018. «Siden 2005 har Nuart produsert en av de beste festivalene for offentlig kunst i verden. De bruker både Stavangers gamle sjarm og byens nye oljerikdom til å lage en av de mest unike visuelle opplevelsene av offentlig kunst.» 
  9. ^ «Gatekunstner i Bergen malte korsfestet Listhaug». VG (på norsk). 2. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Natt til 2. påskedag ble gatekunstverket «Making a Martyr» satt opp i Bergen, hvor tilsynelatende Sylvi Listhaug er avbildet som Jesus, hengende på korset.» 
  10. ^ Nodland, Sondre (2. april 2018). «Funnet på gata i Bergen: Maleri av korsfestet og naken Listhaug». Nettavisen (på norsk). Besøkt 2. april 2018. «Denne påsken har kunstneren AFK malt en korsfestet og naken Sylvi Listhaug, med tornekrans på en vegg i Bergen.» 
  11. ^ Kolås, Hannah (2. april 2018). «Malte korsfestet Sylvi Listhaug». P4. Besøkt 2. april 2018. «I påsken har det dukket opp et nytt gatekunstverk i Bergen. Det forestiller tilsynelatende Sylvi Listhaug som Jesus hengende på korset» 
  12. ^ «Street art - Kunsthistorie». www.kunsthistorie.com. Arkivert fra originalen 2. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Målet er ofte å skape undring, stimulere til nysgjerrighet, eller stille kritiske spørsmål ved politiske og sosiokulturelle forhold, da særlig til kommersialisme og kapitalisme. Ivaretagelsen av gatekunst som uttrykk blir i et slikt perspektiv viktig for å ivareta ytringsfriheten, i form av retten til å prege det bybildet man er en del av, og mulighetene til å uttrykke seg i det offentlige rom.» 
  13. ^ Ba.no - Derfor valgte ikke DOLK Bergen Publisert: 18.09.2011.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gatekunst&oldid=24125678»