Hopp til innhold

Garegin Nzjdeh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Garegin Ter-Harutjunjan
Garegin Nzjdeh
FødtԳարեգին Եղիշեի Տեր-Հարությունյան
1. januar 1886
Güznüt, Nakhitsjevan ujezd, guvernementet Erivan, Det russiske keiserdømmet (nå i Den autonome republikken Nakhitsjevan, Aserbajdsjan)
Død21. desember 1955
Vladimir, Russland, Sovjetunionen
BeskjeftigelseMilitærleder, geriljakriger, politiker, forfatter
Utdannet vedStatsuniversitetet i St. Petersburg
MorTiruhi Gjulnazarjan
PartiDen armenske revolusjonære føderasjon (1908–)[1]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet, Den demokratiske republikken Armenia, Republikken Det fjellendte Armenia, Sovjetunionen
GravlagtSpitakavor kloster, nær Vernasjen, provinsen Vajots Dzor, Armenia
Utmerkelser
6 oppføringer
4. klasse av Sankta Annas orden (1915)
3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1915)
Ordenen for mot (1912)
2. klasse av Sankt Georgskorset (1916)
3. klasse av Sankt Georgskorset (1916)
Sankt Stanislaus-ordenen
KallenavnGaregin Nzjdeh
TroskapDen armenske revolusjonære føderasjon
Militær gradSparapet, poručík
Deltok iDen første balkankrigen, den andre balkankrigen, kampene i Kaukasus, februaroppstanden,[2] Den armenske nasjonale bevegelse
Signatur
Garegin Nzjdehs signatur

Garegin Ter-Harutjunjan (armensk: Գարեգին Տէր-Յարութիւնեան), bedre kjent under sitt pseudonym Garegin Nzjdeh (armensk: Գարեգին Նժդեհ, IPA: [ɡɑɾɛˈɡin nəʒˈdɛh]; født 1. januar 1886 i Güznüt, guvernementet Erivan, Det russiske keiserdømmet, nå i Den autonome republikken Nakhitsjevan, Aserbajdsjan, død 21. desember 1955 i Vladimir, Sovjetunionen) var en sovjetisk politisk og militær leder blant armenerne.

Nzdjeh var medlem av Den armenske revolusjonære føderasjon, kjempet for armensk uavhengighet, og deltok i revolusjonære aktiviteter under første balkankrig og første verdenskrig. Han var en av de betydeligste politiske og militære lederne i Den demokratiske republikken Armenia (1918–1921). Armenere regner ham som en karismatisk nasjonalhelt.[3][4]

I 1921 var Nzjdeh en nøkkelperson under opprettelsen av den anti-bolsjevikiske Republikken det fjellendte Armenia, som sterkt bidrog til at provinsen Sjunik ikke ble en del av den aserbajdsjanske sovjetrepublikken, men den armenske sovjetrepublikken.[5][6] Under andre verdenskrig var han med på å danne en armensk legion i Wehrmacht, de væpnede styrkene til Nazi-Tyskland, til krigen mot Sovjetunionen. Hans håp var at tyskerne, ved å underlegge seg Sovjetunionen, ville gi Armenia uavhengighet.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Armenian Soviet Encyclopedia, vol. 8[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (på hy) Armenian Soviet Encyclopedia, vol. 8, 8, Wikidata Q124737635 
  3. ^ Harutyunyan, Arus (2009). Contesting National Identities in an Ethnically Homogeneous State: The Case of Armenian Democratization. Western Michigan University. s. 61. ISBN 9781109120127. 
  4. ^ Panossian, Razmik (2006). The Armenians: from kings and priests to merchants and commissarsGratis registrering kreves. New York: Columbia University Press. s. 301. ISBN 9780231139267. 
  5. ^ Chorbajian, Levon (1994). The Caucasian Knot: The History & Geopolitics of Nagorno-Karabagh. London: Zed Books. s. 134. ISBN 9781856492881. «But it is undeniable that if Zangezur has since been an integral part of Soviet Armenia, it was Nzhdeh who made it possible.» 
  6. ^ Panossian, Razmik (2006). The Armenians: From Kings and Priests to Merchants and Commissars. London: Columbia University Press. s. 259. ISBN 9780231511339. 
  7. ^ Thomas de Waal. Great Catastrophe: Armenians and Turks in the Shadow of Genocide. Oxford University Press, 2015, p. 112
  8. ^ Smele, Jonathan D. (2015). Historical Dictionary of the Russian Civil Wars, 1916-1926. Rowman & Littlefield. s. 795. ISBN 1442252812. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]