Hopp til innhold

Gambesonater (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gambesonater er tre mye spilte sonater for viola da gamba og cembalo (BWV 1027–1029) av Johann Sebastian Bach.

Sonatene har ingen stilistisk tilknytning til den samtidige franske gambekulturen (for eksempel Antoine Forqueray, Sainte-Colombe, Marin Marais) som kjennetegnes av virtuos ornamentikk og høyt utviklet akkordspill. Sannsynligvis er ikke disse sonatene opprinnelig skrevet for gambe.

I dag spilles komposisjonene blant annet på cello, bratsj og kontrabass, men på disse instrumentene ligger musikken enten veldig lavt eller høyt.

De tre sonatene er satt nesten helt kontrapunktisk, det vil si at gambisten og hver av cembalistens hender er likeberettiget i en trestemmig sats. Bare på begynnelsen av andre sonates tredje sats og ved begynnelsen på tredje sonates første sats finnes det generalbassbesifring.

De enkelte sonatene

[rediger | rediger kilde]

Sonate i G-dur BWV 1027

[rediger | rediger kilde]
Satser
  • Adagio 12/8 G-dur
  • Allegro ma non tanto 3/4 G-dur
  • Andante c e-moll
  • Allegro Moderato ¢ G-dur
Verk

Sontaten finnes også i en versjon for to tverrfløyter og continuo (BWV 1039, også den i G-dur); Bach oktaverte den andre fløytens stemme og gav den til gamben. Den tredje satsen er en bemerkelsesverdig harmonistudie; begge de hurtige satsene er fuger, henholdsvis fugati

Sonate i D-dur BWV 1028

[rediger | rediger kilde]
Satser
  • Adagio 3/4 D-dur
  • Allegro 2/4 D-dur
  • Andante 12/8 h-moll
  • Allegro 6/8 D-dur
Verk

Den tredje satsen er siziliano som blir mer og mer harmonisk vidtfavnende. Avslutningssatsen er en fuge med to temaer som de to instrumentene stadig bytter på; den inneholder svært moderne konsertante elementer – framfor alt har begge instrumentene hver sin stort anlagte virtuose kadens. Dersom det finnes en opprinnelig versjon for andre instrumenter må Bach ha omarbeidet den vesentlig.

Sonate i g-moll BWV 1029

[rediger | rediger kilde]
Satser
  • Vivace c g-moll
  • Adagio 3/2 B-dur
  • Allegro 6/8 g-moll
Verk

Hele oppbyggingen og flere detaljer minner tydelig om konsertformen og det formodes at sonatene er en bearbeidet konsert, sannsynligvis for to fløyter. Unisonotemaet i første sats bringer tankene til tredje Brandenburgerkonsert; soliene spiller et eget kontrasterende tema mot det. Den enkle bass-stemmen i midtsatsen er harmonisk ukomplisert og nesten arkaisk, og over den spiller de to overstemmene en uttrykksfull og forslagspreget vekselsang. Sluttsatsen er en fuge med en langt mellomspill med et overraskende og tydelig kontrasterende andre tema cantabile – noe som får satsen til å virke svært «moderne», stedvis nesten som et verk fra neste generasjon.

Annen kammermusikk med gambe

[rediger | rediger kilde]

Trio for oboe d'amore, viola da gamba og continuo

[rediger | rediger kilde]

Disse tapte komposisjonene kan rekonstrueres av Triosonate nr 4 i e-moll for orgel (BWV 528).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]