Hopp til innhold

Galvanisk korrosjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Galvanisk korrosjon er korrosjon hvor anoden og katoden er på forskjellige steder. Korrosjonen oppfører seg ofte på en måte som virker ulogisk for folk flest, og det kan gi dramatiske effekter. Fordi galvanisk korrosjon kan opptre på et avgrenset område, kan skaden på dette stedet fort bli veldig stor.

Galvanisk korrosjon kan sammenlignes med et batteri, man kan i teorien bruke korrosjonen til å produsere strøm. Det betyr at forutsetningene for galvanisk korrosjon er de samme som forutsetningene for et galvanisk element: Vi må ha en anode og en katode, de må være i elektrisk kontakt, og de må stå i samme vannløsning. Galvanisk korrosjon kan skje når det er kontakt mellom to metaller av ulik edelhet.

Anodereaksjonen er et metall som oksiderer, dvs. det korroderer og går i oppløsning. Det er alltid det minst edle metallet som korroderer.[1] Anodereaksjonen produserer elektroner, og med mindre disse elektronene kan transporteres vekk og forbrukes vil det raskt skapes en negativ spenning som hindrer videre korrosjon.

Katoden lages av det edleste metallet. Katodereaksjonen forbruker elektroner, og de typiske katodereaksjonene er reduksjon av oksygen, eller reduksjon av H+-ioner til hydrogengass.

Uten katodereaksjon blir det ingen anode, og følgelig heller ingen korrosjon. Dermed er det også katodereaksjonen som bestemmer hvor fort korrosjonen skjer. Hydrogenreaksjonen kan skje nesten ubegrenset så lenge [H+] er høy nok, men oksygenreduksjonen forutsetter tilgang på oksygen. Stor katode betyr økt korrosjonshastighet.

Selv et liten anode vil ikke begrense korrosjonshastigheten, det vil bare avgrense området korrosjonen skjer. En stor katode og en liten anode kan gi stor og lokal korrosjon, og er den farligste situasjonen. Stor anode og liten katode er normalt ufarlig.

Korrosjonsbeskyttelse

[rediger | rediger kilde]

Galvanisk korrosjon kan også brukes til å beskytte mot korrosjon. Fordi all korrosjon skjer på det mest uedle metallet, kan man bevisst feste på en bit uedelt metall. Denne blir en offeranode, som hindrer det edlere metallet vi vil beskytte i å korrodere.

Sink er mindre edelt metall enn stål og blir ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel på galvanisk korrosjon er også messingdeler som er i kontakt med varmtvannsrør i et hus. Sinkanoder er også meget utbredt blant båtfolket.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Callister, William D. Jr., Fundamentals of Materials Science and Engineering, fifth edition (2001), ISBN 0-471-39551-X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]