Galileo (satellittnavigasjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sammenligning av banene til satellittnavigasjonssystemene GPS, GLONASS, Galileo og Compass med banene til Den internasjonale romstasjonen (ISS), Hubble Space Telescope og Iridium-konstellasjonen, geostasjonær bane, og jordas størrelse. Månens bane er til sammenligning 9,1 ganger større (i radius og lengde) enn den geostasjonære banen.[1]
Prosjektets logo

Galileo er et system for satellittnavigasjon som etableres av Den europeiske union (EU) og Den europeiske romfartsorganisasjon. Systemet er ment som et alternativ til det militære og amerikansk-kontrollerte Global Positioning System (GPS) og det russiske GLONASS. Systemet ble gjort tilgjengelig for almenheten fra desember 2016 og var da basert på 18 satellitter. Et system med 30 satellitter ventes ferdig utbygd i 2020.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 30. november 2007 ble EUs transportministre enige om at systemet skulle være operativt innen 2013.[2] Galileo vil ha to operasjonssentre: et i nærheten av München og et i Fucino (130 km. øst for Roma). Systemet er oppkalt etter den italienske astronomen Galileo Galilei. Det forventes å være delvis operativt fra 2014 og fullstendig operativt fra 2020.[3]

Et av hovedargumentene for å sette i gang Galileo-prosjektet har vært å ha et system som er uavhengig av USA. USA kan når som helst stenge for all bruk av GPS i for eksempel en krigssituasjon, hvis de finner det hensiktsmessig.

Man forventer å oppnå følgende med Galileo:

  • En større nøyaktighet i posisjonsbestemmelsen for alle brukere, ned til meternivå.
  • Forbedret satellittdekning ved høye breddegrader. Dette vil være en fordel i nordlige regioner som Skandinavia.
  • Et system som er pålitelig også i krigssituasjoner.

Den første testsatellitten, kalt GIOVE-A, ble sendt opp ved hjelp av en russisk Soyuz-Fregat-rakett den 28. desember 2005.[4] Den 12. januar 2006 ble de første Galileo-navigasjonssignalene sendt fra GIOVE-A. En ny og mer avansert testsatellitt, GIOVE-B, ble sendt opp den 27. april 2008. De to første av de i alt 30 satellittene systemet skal bestå av, ble sendt opp 21. oktober 2011.[5] To nye satellitter ble skutt opp 12. oktober 2012.[6] Satellittene kalles opp etter vinnerne av en tegnekonkurranse for barn i alderen 9–11 år.[7]

Systemet ble 15. desember 2016 gjort tilgjengelig for almenheten, og det var da skutt opp 18 satellitter.[8] Systemet med 30 satellitter ventes ferdig utbygd i 2020.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Baneperioder og -hastigheter beregnet fra 4π²R³ = T²GM og V²R = GM, der R = banens radius i meter, T = banens periode i sekunder, V = banehastighet i m/s, G = gravitasjonskonstanten ≈ 6,673×10-11 Nm²/kg², M = jordas masse ≈ 5,98×1024 kg.
  2. ^ «EU sier ja til romprosjektet Galileo». Dagbladet. 30. november 2007. Besøkt 17. oktober 2015. 
  3. ^ Europakommisjonen (21. oktober 2011). Galileo will boost economy and make life of citizens easier (MEMO/11/717)
  4. ^ VG-nett: Sendte opp Galileo-satellitt i natt
  5. ^ Europakommisjonen (21. oktober 2011). Galileo: Europe launches its first satellites for smart navigation system (Pressemelding IP/11/1220)
  6. ^ Europakommisjonen (13. oktober 2012). Testing of Galileo satellite navigation system can begin (Pressemelding IP/12/1098)
  7. ^ Europakommisjonen (9. januar 2011). European children will name Galileo satellites constellation Background (Pressemelding IP/11/999)
  8. ^ «European Commission - PRESS RELEASES - Press release - Betriebsstart für Galileo!». europa.eu. Besøkt 16. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]