Galanta
| Galanta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Slovakia | ||
| Grunnlagt | 1237 (Julian) | ||
| Postnummer | 924 01 | ||
| Retningsnummer | 031 | ||
| Areal | 33,91 km² | ||
| Befolkning | 15 277[1] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 450,48 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 119 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Galanta 48°11′29″N 17°43′51″Ø | |||
.jpg)
Galanta (ungarsk: Galánta, tysk: Gallandau) er en liten by med rundt 16 000 innbyggere i Okres Galanta sørvest i Slovakia. Avstanden til Bratislava er ca 50 km.
Historie[rediger | rediger kilde]
Området rundt Galanta har vært bebodd nesten kontinuerlig siden yngre steinalder. Fra andre halvdel av 900-tallet til 1918 var det en del av kongeriket Ungarn. Den første skriftlige opptegnelsen om Galanta er fra 1237 i et kongelig resolusjon av Béla IV av Ungarn. Gjennom årene var bosetningen under forskjellige adelige familiers herrevelde, blant dem Esterházy de Galantha og Fekete de Galantha. Fra og med 1421 styrte Eszterházyfamilien byen og området rundt. I 1613 eller 1614 ble Galanta elevert til fri markedsby.
Etter oppløsningen av Østerrike-Ungarn i 1918/1920 ble byen ved fredsavtalen i Trianon i 1920 en del av det nyopprettede Tsjekkoslovakia. Som et resultat av første Wienavtale den 2. november 1938 ble den tilbakeført til Ungarn. Den 31. mars 1945 ble Galanta inntatt av styrker fra den sovjetiske 2. ukrainske front, og ble så igjen en del av Tsjekkoslovakia.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Galanta er en gammel by hvor de fleste historiske bygninger ble skadet eller ødelagt under andre verdenskrig. Under kommunisttiden i Tsjekkoslovakia (1948–1989) ble byens arkitektur ytterligere forverret ettersom historiske bygninger ble rasert og erstattet av prefabrikkerte leilighetskomplekser og bygninger i betong. Det er to viktige historiske bygninger igjen. Den første er Esterházys' nygotiske slott og den andre er renessanseslottet (de to blir ofte referert til som herregårder i stedet for slott).[2] Esterházys' nygotiske slott er i en tilstand av forfall og har vært stengt for publikum siden slutten av 1980-tallet. Renessanseslottet ble renovert på 1990-tallet og brukes som museum, utstillingslokale og kultursenter.
Personligheter[rediger | rediger kilde]
- Nikolaus Esterházy (1582–1645), palatin av Ungarn og grunnlegger av Forchtensteinerske Esterházy
- Michael Ambrosovszky (1702–1792), ungarsk kirkehistoriker
- Victor Müller (1871–1951), maler
- Zoltán Kodály (1882-1967), komponist
- Armin Stern (1883–1944), maler
- František Valábek (1907–1980) SDB, katolsk prest, ungdomssjelesørger, ordensmedlem internert under Akcja K (kommunistisk antikirkelig razzia, seks års fengselsdom)[3]
- István Molnár (1913–1983), vannpolopiller
- Ferenc Kardos (1937–1999), regissør
- Tivadar Tulassay (født 1949), fysiker
- Karol Duchoň (1950–1985), musiker
- Ivan Pavle (født 1955), maler, tegner, billedhugger
- Daniel Kiss (født 1984), fotballspiller
- Norbert Gombos (født 1990), tennisspiller
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://pop-stat.mashke.org/slovakia-cities.htm.
- ^ History of Galanta
- ^ Zlatko Kubanovič: Historický náhľad do dejín slovenských saleziánov (Od dona Bosca do roku 1924). Don Bosco, Bratislava 2019, ISBN 978-80-8074-436-6, s. 284–285.