Gaius Suetonius Paulinus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gaius Suetonius Paulinus (også stavet Paullinus (levde i 1. århundre) var guvernør i romersk Britannia fra år 58 til 62.

I 42 ble han sendt med praetors rang til Mauretania for å stanse et opprør, og han ble rask forfremmet til legionslegat (kommandant for en legion.) Han var den første romer som krysset Atlasfjellene.

I 58 ble han utnevnt til guvernør i Britannia. Han gikk hardt til verks for å stoppe opprør, spesielt i dagens Wales. Mens han angrep druideneMona startet Boudicca sitt opprør i 61. Hun plyndret og brente provinshovedstaden Camulodunum og byene Verulamium og Londinium. Paulinus rykket hurtig fram langs Watling Street og møtte Boudicca et sted utenfor Londinium. Selv om romerne var i klart mindretall, seiret de takket være sin overlegne taktikk og disiplin og bedre krigsutstyr. Det var også til stor hjelp for romerne at Paulinus hadde klart å velge slagmark, slik at hærene møttes i et område som passet godt for den romerske taktikken.

I 62 kalte keiser Nero ham tilbake til Roma. Han ble konsul i 66. Etter at Galba døde i januar 69 valgte Paulinus å lede styrkene til Otho mot Vitellius. Han vant en seier ved Cremona, men Otho tapte samtidig ved Bedriacum. Paulinus sto dermed på den tapende siden, men ble benådet i 69. Hva som skjedde med ham videre er ikke kjent.


Forgjenger:
 Quintus Veranius 
Romersk guvernør i Britannia
(5862)
Etterfølger:
 Publius Petronius Turpilianus