Frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia

Frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia trådte i kraft 1. september 2022.

Avtalen favner bredere enn Norges øvrige frihandelsavtaler gjennom EFTA-samarbeidet, og inneholder blant annet egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel.

På offentlige anskaffelser går frihandelsavtalen lenger enn WTO-avtalen om offentlige innkjøp, med blant annet bestemmelser om tilrettelegging av deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, ivaretakelse av miljøhensyn, samt hensyn til sosialt ansvar og arbeidsforhold og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Avtalen omfatter flere oppdragsgivere og flere tjenester enn WTO-avtalen om offentlige innkjøp, og dekker også tildeling av konsesjonskontrakter.

Selv om avtalen vil gi mer forutsigbare rammevilkår for norske investorer, eksportører og tjenesteleverandører, er den ikke like omfattende som EØS-avtalen. Før brexit hadde Norge gjennom EØS-avtalen fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer inn til Storbritannia. Frihandelsavtalen gir ikke tilsvarende tilgang til det britiske markedet.

Norske bedrifter hadde ved inngåelsen av avtalen kunne benytte seg av deler av den siden 1. desember 2021.^{[trenger referanse]}