Friedrich List
| Friedrich List | |||
|---|---|---|---|
 Friedrich List, litografi av Josef Kriehuber, 1845 | |||
| Født | 6. aug. 1789[1][2][3][4] Reutlingen, Hertugdømmet Württemberg, Det tysk-romerske rike | ||
| Død | 30. nov. 1846[1][2][3][4] (57 år) Kufstein, Østerrike | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, journalist, gründer, diplomat, politiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Friedrich-List-Gymnasium Reutlingen | ||
| Barn | Caroline Hövemeyer | ||
| Nasjonalitet |  Tyskland USA | ||
| Fagfelt | Økonomi | ||
| Bidrag | National System of Innovation; Grunnlegger av Historische Schule der Nationalökonomie | ||
| Influerer | Alexander Hamilton, Daniel Raymond[5] | ||
| Influert av | Nest mest innflytelsesrike (etter Marx) tyske økonom inntil 1914; Arthur Griffith, Erik S. Reinert, Ha-Joon Chang | ||
Georg Friedrich List (født 6. august 1789 i Reutlingen i Württemberg, død 30. november 1846 i Kufstein) var en ledende tysk-amerikansk[6] nasjonaløkonom og liberaler. Han utviklet det nasjonale system, eller som noen[7] vil kalle det i dag Det nasjonale system for innovasjon. Han var forfaderen til den tyske historiske økonomiske skole, [8] og er ansett som den opprinnelige europeisk enhets teoretiker[9] viss ideer var basisen for europeiske økonomiske fellesskap.[10]
List var professor i statsvitenskap ved Universität Tübingen. List avviste at de rådende teorier som ble utviklet av de engelske klassiske økonomer på begynnelsen av 1800-tallet gjaldt for alle økonomier, og anbefalte heller en proteksjonistisk politikk for Tysklands vedkommende. List er særlig kjent for sin argumentasjon for oppfostringtoll (Erziehungszoll) med den hensikt å bygge opp mindre utviklede industrier i konkurransen på verdensmarkedet. Han oppholdt seg en del år i USA og er faktisk blitt kalt for den amerikanske proteksjonismens far. Hans argumentasjon for proteksjonisme bygget på at han så det som regjeringenes ansvar å utvikle nasjonens produktivkrefter. Først når dette var gjort, kunne landet for alvor delta i den frie verdenshandelen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id list-friedrich[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66t0qmq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chang, Ha-Joon. "Kicking Away the Ladder: How the Economic and Intellectual Histories of Capitalism Have Been Re-Written to Justify Neo-Liberal Capitalism". Post-Autistic Economics Review. 4. september 2002: Utgave 15, artikkel 3. Besøkt 8. oktober 2008.
- ^ After becoming an American citizen, List returned to Germany in 1834 to serve as U.S. consul at Leipzig. – Encyclopædia Britannica: Friedrich List
- ^ FREEMAN, C. (1995), "The National System of Innovation in Historical Perspective", Cambridge Journal of Economics, No. 19, pp. 5–24
- ^ Fonseca Gl. Friedrich List, 1789–1846 Arkivert 4. januar 2009 hos Wayback Machine.. New School.
- ^ "Strategies of Economic Order". Keith Tribe. Cambridge University Press. 2007. p. 36. Accessed January 27, 2010.
- ^ "Makes of nineteenth century culture: 1800–1914". Justin Wintle. Routledge. p. 367. Accessed January 27, 2010.