Josef Kriehuber
| Josef Kriehuber | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. desember 1800[1][2] Wien[3] | ||
| Død | 30. mai 1876[1][4][5][2] (75 år) Wien[6] | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Barn | Friedrich Kriehuber | ||
| Utdannet ved | Akademie der bildenden Künste Wien | ||
| Beskjeftigelse | Litograf, kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Utmerkelser | Frans Josef-ordenen | ||
Josef Kriehuber (født 14. desember 1800 i Wien, død 30. mai 1876 samme sted) var en østerriksk litograf og maler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Josef Kriehuber fikk den første tegneundervisningen av sin bror Johann Kriebuber, og ble allerede som trettenåring tatt opp i tegneklassen ved det keiserlige akademi i Wien, der han studerte under Hubert Maurer. Fra 1818 til 1821 var han med fyrst Sanguszko til Polen som tegnelærer.
For å skaffe penger til livsopphold og studier ved akademiet i Wien, ble han en av de flittigste litografene ved forlaget Trentsensky. De første portrettene i denne nye trykketeknikken kom i 1826, og i tiårene etter ble Kriehuber den mest etterspurte og best betalte portrettør i Wien. Suksessen kan komme av at han hadde et mesterlig evne til å framstille menn mer betydelige enn de var i virkeligheten – og kvinner vakrere.
I 1860 ble han som første kunstner i Østerrike tildelt Frans Josef-ordenen, men stjerna hans sank etter hvert som fotografiet ble vanligere, og de siste leveårene var preget av fattigdom og mangel på oppdrag. Han døde i hjembyen Wien 30. mai 1876 og fikk en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof (11-2-49).
Betydelige samlinger av Kriehubers verk befinner seg i den grafiske samlingen i Albertina i Wien og ved portrettsamlingen i Østerrikes nasjonalbibliotek. I 1889 ble en gate i Wien-Margareten oppkalt etter ham.
Kriehubers sønn, Friedrich Kriehuber, var også tegner og litograf.
Verk[rediger | rediger kilde]
Kriehubers rundt 3 000 portrettlitografier og noen hundre akvareller gir et interessant tidsbilde av miljøet i Wien. Praktisk talt alle betydelige personligheter fra denne tiden ble portrettert av Kriehuber, eksempelvis Franz I av Østerrike, Metternich, Josef Radetzky, Franz Grillparzer, Ferenc Gyulay, Johann Nestroy, erkehertug Johann av Østerrike, Friedrich Halm, Friedrich Hebbel, Hammer-Purgstall, Franz Schubert, Anton Diabelli, Robert Schumann, Giacomo Meyerbeer, Carl Czerny, Franz Liszt, Sigismund Thalberg, Ole Bull, Niccolò Paganini, Elias Parish Alvars, Fritz Reuter, Therese Krones, Fanny Elßler, Karl Ludvig av Østerrike, Sophie av Østerrike, Maria Louise av Østerrike, Johann Kaspar von Seiller, Stephan Endlicher, Ignaz von Seyfried, Moritz Gottlieb Saphir, Carl von Ghega, Wilhelm von Tegetthoff, Ferdinand Maximilian av Østerrike.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. apr. 2014
- ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Josef Kriehuber, w6n6640q
- ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
- ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14111575m
- ^ Discogs, 9. okt. 2017, Josef Kriehuber, 2236789
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Constantin von Wurzbach: «Kriehuber, Joseph.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 13. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1865, s. 219–231 (Innscanning).
- Schöny: «Kriehuber Josef». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 4, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1969, s. 273 f. (Direkte lenker: s. 273, s. 274)
- Karl Weiß: «Kriehuber, Josef». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 166 f.
- Peter Wirth: «Kriehuber, Josef.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 45 f. (digitalisering).
- Wolfgang von Wurzbach: Katalog der Porträtlithographien Josef Kriehubers. – 2. opplag. Wien: Walter Krieg Verlag, 1958
- Selma Krasa: Josef Kriehuber 1800–1876: Der Porträtist einer Epoche. – Wien: Edition Christian Brandstätter, 1987
- Ulrich Thieme und Felix Becker: Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart, bind. 21, 1927, s. 535 ff.
- Rudolf von Eitelberger von Edelberg: Gesammelte kunsthistorische Schriften, band 1, s. 90. Wien: Braumüller, 1879.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Josef Kriehuber – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Josef Kriehuber – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Verk av og om Josef Kriehuber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Verk av Josef Kriehuber – Museumsportal Schleswig-Holstein
|
