Frank Worsley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frank Arthur Worsley
Frank Worsley.jpg
Frank Worsley
Født22. februar 1872
New Zealand Akaroa, New Zealand
Død1. februar 1943
England Claygate, England
Lungekreft
Ektefelle Jean Worsley
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende
Nasjonalitet New Zealand
Utmerkelse Offiser av Den britiske imperieordenen, Polarmedaljen

Frank Arthur Worsley (født 22. februar 1872 i Akaroa i New Zealand, død 1. februar 1943 i Claygate i England) var en newzealandsk seiler og oppdager.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Worsleys fødested Akaroa var en liten havneby på Banks Peninsula nær Christchurch. Han var andre sønn av Henry Theophilus Worsley og hans hustru Georgina. Hans bestefar hadde utvandret i 1851 fra Rugby i England til New Zealand.

Handelsflåten[rediger | rediger kilde]

Da han var femten år begynte Worsley som offiserskadett inn i den nyzealandske handelsflåte. I 1888 tok hans første reise ham på klipperen «Wairoa» fra New Zealand til London. Han seilte deretter mange steder i handelsflåten, og utviklet store kunnskaper innen navigasjon.[trenger referanse] I 1895 avsluttet han sin offiserskarriere i handelsflåten med godt renomme, og begynte da i sampskipfart.[trenger referanse] Han ble annenoffiser på «Tutanekai», som gikk i pendeltrafikk mellom New Zealand og noen øyer i Stillehavet.

I 1900 fikk Worsley fikk sitt kapteinspatent. Hans første kommando var på dampskipet «The Countess of Ranfurly».

Antarktika[rediger | rediger kilde]

Etter å ha tjenestegjort i Stillehavet i blant annet New Zealand Post Office's South Pacific service, ble han med på Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon (1914–1916) til Antarktis som kaptein på ekspedisjonsskipet «Endurance». Målet med ekspedisjonen var å krysse det antarktiske kontinent, men skipet frøys fast i isen og ble knust av ismassene etter ti måneder. Shackleton og hans mannskap begynte ferden nordover på sjøisen, og etter en fem måneder lang ferd på ski og med hundespann ble alle tre livbåtene sjøsatt 9. april 1916. Takket være Worsleys navigeringsferdigheter nådde de Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene 16. april.[trenger referanse]

Worsley, Shackleton og fire andre menn seilte den 22 fot lange livbåten «James Caird» med Sør-Georgia 1 300 km unna som mål. Shackleton, Worsley og sjømannen Tom Crean krysset deretter som de første en av Sør-Georgias fjellkjeder i en 36-timers lang marsj uten kart og svært dårlig utstyrt. I hvalfangststasjonen Strømnes fikk de satt i gang en redningsoperasjon for de gjenværende på den andre siden av øya og de på Elefantøya. Hele mannskapet fra Endurance ble reddet.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig var Worsley kaptein på et hemmelig «Q-ship» og var ansvarlig for å ha senket en tysk ubåt.

Han døde av lungekreft i 1943.

Worsley mottok ordenene Distinguished Service Order og Order of the British Empire, samt medaljen Decoration for Officers of the Royal Naval Reserve.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Frank Worsley, Endurance: An Epic of Polar Adventure, 1931, W.W. Norton & Company, 1999.
  • Frank Worsley, Shackleton's Boat Journey, 1933, W.W. Norton & Company, 1998.