Frank Barson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frank Barson
Født10. april 1891
Grimethorpe, Sheffield, England
Død13. september 1968 (77 år)
Winson Green, Birmingham, England
Yrke Fotballspiller
NasjonalitetStorbritannia
Høyde183 cm
PosisjonHalvback
Ungdomsklubb
År Klubber
- Firshill Council
- Grimesthorpe schools
- Albion
- Cammell Laird
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1911–1919​ Barnsley 91 (0)
1919–1922​ Aston Villa 92 (10)
1922–1928​ Manchester United 140 (4)
1928–1929​ Watford 10 (1)
1929​ Hartlepool United 9 (2)
1929–1930​ Wigan Borough 19 (0)
1931–1935​ Rhyl Athletic ? (?)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1920 England 1 (0)
Trenerkarriere
1932–1935 Rhyl Athletic (spillende manager)


Frank Barson (født 10. april 1891 i Grimethorpe, død 13. september 1968) var en engelsk fotballspiller. Barson, som var halvback, spilte for en flere klubber i England og Wales, blant disse Barnsley, Aston Villa og Manchester United.[1]

Barson var kjent for sin aggressive spillestil i en epoke hvor dommere lot mer passere, ble utvist i en rekke kamper, måtte ved flere anledninger ekskorteres i sikkerhet av polititropper på grunn av rasende supportere hos det motspillende laget, og ble ilagt suspensjoner helt opp i sju måneder for stygt spill.[1] Han var også kjent for gode spilleregenskaper ved ballbesittelse og i luften, samt for sine lederegenskaper.[2] Barson spilte en landskamp for England, var kaptein for Manchester United fra 1922 til 1928, og vant FA-cupen med Aston Villa.[3][4]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Barson ble født i 1891 i Grimethorpe, Sheffield. I sine yngre dager var Barson smed, en karriere som bygget han fysisk til den fotballpersonligheten han ble i sin epoke.[1] Barson spilte amatørfotball for Albion og Cammell Laird før han signerte for Barnsley.[5][4]

Karriere som klubbspiller[rediger | rediger kilde]

Barnsley[rediger | rediger kilde]

Barson signerte august 1911 for Barnsley, og hans rykte som fotballspiller ble formet tidlig da han kort tid etter ble suspendert i to måneder etter en episode fra en vennskapskamp mot Birmingham City.[3] Barson måtte også smugles ut av Goodison Park etter et uavgjort-oppgjør mot Everton i FA-cupen.[3] Etter en kontrovers også med egen klubb i forbindelse med dekning av reisekostnader, ble Barson solgt til Aston Villa.[3]

Aston Villa[rediger | rediger kilde]

Barson gikk til Aston Villa oktober 1919 for 2850 GBP, og ble, ifølge forfatterne David Goodyear og Tony Matthews, «en legende innen fotball, sannsynligvis ilagt flere suspensjoner enn noen annen engelsk forsvarsspiller», hvor han videre omtales som en kilde til revitalisering av et vaklende Villa-lag, hvis personlighet bragte fram det beste hos medspillerne.[4]

Barsons opphold i Aston Villa ledet laget til seier i FA-cupen i 1919/20-sesongen, og han kom til å spille en landskamp, sin eneste i karrieren.[3] Barson kom etterhvert på kant også med styret i Aston Villa, da han nektet å flytte fra Sheffield til Birmingham, og ble kort tid senere solgt.[4]

Manchester United[rediger | rediger kilde]

Barson gikk i august 1922 til Manchester United i en overgang verd 5000 GBP, en betydelig som for en spiller den gangen. Barson ble lagkaptein i klubben, og ble lovet en pub dersom han ledet laget til opprykk fra League Division Two i løpet av de første tre sesongene for klubben, noe han gjorde i 1924/25-sesongen. Han ble overlevert et gjestgiveri i Ardwick, som han kun timer senere gav fra seg.[1]

Som lagkaptein var Barson kjent for å være raus med råd til yngre spillere, i særdeleshet spillere som var på tur opp og fram i spillet.[1] På banen fortsatte imidlertid Barson med sitt harde spill også etter overgangen. Han ble utestengt i to måneder for en enkeltepisode i en av FA-cupens kvartfinaler i 1926, hvor han, til tross for at ikke ble utvist i løpet av kampen, ble utestengt for spill i to måneder.[3]

Barson utmerket seg også som spiller når han ikke var involvert i kontroverser, og bidro til et styrket forsvar hos Manchester United. Barson ble også en fryktet spiller i luften, og mot Sheffield United gikk en av hans headinger i mål fra 30 yards, godt over tjue meter.[1]

Barson ble gitt fri overgang i 1928, i en alder av 37 år.[3]

Watford[rediger | rediger kilde]

Barson signerte for Watson i en gratis overgang etter 1927/28-sesongen.[3]

Som landslagsspiller[rediger | rediger kilde]

Barson spilte én landslagskamp i løpet av karrieren. Den fant sted 15. mars 1920, da England tapte 2–1 hjemme for WalesHighbury.[3][6]

Karriere som trener[rediger | rediger kilde]

Barson var i ulike trenerroller i flere klubber mot slutten av og etter karrieren som aktiv spiller, blant disse som spillende manager i Rhyl Athletic, og som ungdomstrener i Aston Villa.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Murphy og Endlar (2012), s. 37
  2. ^ Biddiscombe, Curry og Hayden (2011), s. 134
  3. ^ a b c d e f g h i McCartney (2013), ss. 24–27
  4. ^ a b c d «Soccer legend's medal for sale», The Star, 10. mars 2007. Besøkt 28. desember 2014. (en) Originalsitat fra artikkelen: «In their book 'Aston Villa: A Complete Record,1874-1992', authors David Goodyear and Tony Matthews say: [...] 'He became a legend in football, probably serving more suspensions than any other English defender. He revitalised a flagging Villa team. His dynamic personality brought the best out of the players.'»
  5. ^ a b Gunzi (red.; 1998/2001), s. 63
  6. ^ «England 1 - 2 Wales», statistikk fra englandstats.com. Besøkt 28. desember 2014 (en)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Biddiscombe, Ross; Curry, Patrick; Hayden, Jonathan (2011). The Official Encyclopedia of Manchester United (engelsk). London: Simon & Schuster UK. ISBN 978-1-84737-918-4. 
  • Gunzi, Christiane, red. (1998/2001). The official Manchester United illustrated encyclopedia (engelsk) (2001 utg.). Picthall & Gunzi. ISBN 0-233-99964-7.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  • Iain McCartney (2013). The official Manchester United Players' A–Z (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-47112-846-2. 
  • Murphy, Alex; Endlar, Andrew (2012). The official illustrated history of Manchester United 1878-2012 (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-4711-0262-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]