Francesco Saverio de Zelada
| Francesco Saverio de Zelada | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. aug. 1717[1][2][3] Roma (Kirkestaten) | ||
| Død | 19. des. 1801[1][2][3] (84 år) Roma (Kirkestaten) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, bibliotekar, katolsk prest (1740–), katolsk biskop (1766–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | San Martino ai Monti | ||
Francesco Saverio de Zelada (født 27. august 1717 i Roma, død 19. desember 1801 samme sted) var en kardinal i den katolske kirke.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var barn av en spansk familie som bestemte ham for en karriere som byråkrat og diplomat i den romerske kurie. Hans far, Juan de Zelada, kom fra Murcia, og moren, Manuela Rodríguez, fra en adelsslekt i Oviedo. Han studerte sivil og kirkelig rett ved La Sapienza.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet 23. oktober 1740, og i 1742 var han i arbeide i Den apostoliske signatura. I mars 1760 ble han auditor ved Den romerske rota.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 23. desember 1766 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Petra; bispevielsen den 28. desember 1766 i Quirinalpalassets kapell foretok pave Klemens XIII personlig, med kurieerkebiskopene Scipione Borghese og Ignazio Reali.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I konsistoriet 19. april 1773 kreerte pave Klemens XIV ham til kardinalprest til San Martino ai Monti. I 1793 byttet han tittelkirke til Santa Prassede. Han forfattet bullen Dominus ac Redemptor av 21. juli 1773, som opphevet jesuittordenen.
Hans karriere toppet seg med pave Pius VI utnevnelse av ham til statssekretær (1789–1796). Etter Pius' død deltok han på konklavet 1799-1800, som valgte pave Pius VII. Som den hellige romerske kirkes bibliotekar (15. desember 1779 til sin død) markerte han seg ikke for noen stor religiøs iver,[4] men han var en stor samler av bøker, mynter, medaljer og andre kunstverker. Han installerte et observatorium i Collegio Romano.
Han ble begravet i kirken San Martino ai Monti. Hans trykte bøker kom til Vatikanbiblioteket, mens hans manuskripter, sent til sikker oppbevaring tidligere til Spania, kom til kapitularbiblioteket i Toledo, ved katedralen der.[5] Hans samling av anatomiske modeller hadde han testamentert til Ospedale di Santo Spirito.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Francesco Saverio de Zelada (1717-1801) *1766[6]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Giacomo Martina: La Chiesa nell'età dell'assolutismo, del liberalismo, del totalitarismo. Da Lutero ai nostri giorni, Brescia, Morcelliana, 1970.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 177084633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v2pwr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Et satirisk vers fra samtiden vil at Zelada «portar la croce sol per ornamento», - bar korset kun som et ornament» (sitert av kirkehistorikeren Nello Vian).
- ^ Röttgen 1970:65, siterte Nello Vian, «un piccolo fondo sulla rivoluzione francese», Studium", (Juli – august 1965:7f).
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org zel, lest 26. november 2021