Francesco Rosi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francesco Rosi
Født15. nov. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Napoli[5][6]
Død10. jan. 2015[7][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Roma[8]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, journalist, regissør Rediger på Wikidata
Partner(e)Nora Ricci
BarnCarolina Rosi
NasjonalitetItalia (19462015)
Kongedømmet Italia (19221946)
Utmerkelser
16 oppføringer
Offiser av Æreslegionen
David di Donatello for beste regi (1985) (for: Carmen)
David di Donatello for beste regi (1997) (for: The Truce)
David di Donatello for beste regi (1979) (for: Kristus kom ikke lengre enn til Eboli)
David di Donatello for beste regi (1981) (for: Tre brødre)
David di Donatello for beste regi (1976) (for: Makten og dens pris)
David di Donatello for beste regi (1965) (for: The Moment of Truth)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Æresdoktor ved Universitetet i Padova
Goldener Ehrenbär (2008)
British Academy Film Award for beste film (1983) (for: Kristus kom ikke lengre enn til Eboli)
Filmfestivalen i Venezias store jurypris (1958) (for: La sfida)
Gulløven (1963) (for: Bolighaien)
Gulløven for livsverk (2012)
Sølvbjørnen for beste regi (1962) (for: Salvatore Giuliano)
Gullpalmen (1972) (for: Affæren Mattei)

Francesco Rosi (født 15. november 1922 i Napoli, død 10. januar 2015 i Roma)[9][10] var en italiensk filmregissør og manusforfatter.

Han utmerket seg på 1960- og 70-tallet med samfunnsengasjerte og formmessig egenartede filmer om korrupsjon, organisert kriminalitet og italiensk samtidshistorie. På 1980-tallet ble hans filmer mindre politiske. Han har blant annet vunnet Sølvbjørnen, Gulløven og Gullpalmen, og har mottatt David di Donatello for beste regi seks ganger.

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • 1958: Utfordringen (La sfida)
  • 1959: Svindlernes fellesmarked (I magliari)
  • 1962: Mafiaens fall (Salvatore Giuliano)
  • 1963: Bolighaien (Le mani sulla città)
  • 1964: Sannhetens øyeblikk (Il momento della verità)
  • 1967: Mere enn et mirakel (C'era una volta...)
  • 1970: Ingen manns land (Uomini contro)
  • 1972: Affæren Mattei (Il caso Mattei)
  • 1973: Lucky Luciano (A proposito di Lucky Luciano)
  • 1976: Makten og dens pris (Cadaveri eccellenti)
  • 1979: Kristus kom ikke lengre enn til Eboli (Cristo si è fermato a Eboli)
  • 1981: Tre brødre (Tre fratelli)
  • 1984: Carmen
  • 1987: Beretningen om et varslet dødsfall (Cronaca di una morte annunciata)
  • 1990: I mafiaens makt (Dimenticare Palermo)
  • 1992: Diario napoletano - dokumentar
  • 1997: Frihetens port (La tregua)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.repubblica.it[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016991, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рози Франческо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118602861, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ [1] Regisseur Francesco Rose ist tot, Zeit online (tysk), lest 10. januar 2015.
  10. ^ [2] Addio a Francesco Rosi, la Repubblica (italiensk), lest 10 januari 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]