François Lemoyne
| François Lemoyne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1688[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 4. juni 1737[2][5][6][7] Paris | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, foreleser, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Académie royale de peinture et de sculpture | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome (1711) | ||
François Lemoyne (François Le Moyne) (født 1688 i Paris, død 4. juni 1737 samme sted) var en fransk maler. Lemoyne beundret den italienske maleren Pietro da Cortonas verker og var en av de siste franske kunstnerne som fulgte barokktradisjonen i sine utsmykninger.[trenger referanse] Han var sysselsatt ved slottet i Versailles, der han malte taket i Salon d'Hercule.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Lemoyne var sønn av en kusk ved det franske kongelige hoff. Kort etter at hans far døde, giftet moren seg med Robert le Vrac, kalt Tournières. Av ham fikk Lemoyne sin første korte kunstneriske opplæring.[trenger referanse]
Lemoyne ble opptatt ved Académie royale de peinture et de sculpture i 1701, og der studerte han til 1713. Hjemme ble Lemoyne utdannet særlig av Louis Galloche; ute, etter at han i 1711 hadde vunnet Prix de Rome, som imidlertid først langt senere bragte ham til Roma, av de italienske barokkmalere.[trenger referanse]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Snart etter hjemkomsten skapte han sitt hovedverk, Herkules' apoteose (takmaleri i olje på lerret) for Versailles, et verk som innbragte ham hoffmalerstillingen som Premier peintre du Roi. Før dette var Lemoyne, som var blitt akademimedlem (1718), blitt akademiprofessor (1733).[trenger referanse]
I 1727 avholdt hertugen av Antin, som var leder av Bâtiments du Roi, en konkurranse for historiemalere. Tolv malerier ble innlevert, og Lemoyne vant en delt førstepris sammen med Jean-François de Troy.[trenger referanse]
I 1737, dagen etter å ha ferdiggjort Tiden redder Sannheten fra Falskhet og Misunnelse, begikk han selvmord ved å stikke seg syv gange i brystet med en kniv. Årsakene var formentlig hans kones nylige død, hoffintrigene på Versailles og den voksende arbeidsbyrde.[trenger referanse]
Lemoyne har hatt betydning som lærer for François Boucher og Charles-Joseph Natoire.[trenger referanse]
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Herkules' apoteose (Versailles)
- Diana på jakt
- Nymfene
- Jaktselskapet hviler (München, Alte Pinakothek)
- Herkules og Cacus (Paris, Louvre)
- Maria himmelopptagelse (St-Sulpice de Paris, kuppelmaleri)
- Narcissus
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 123162939, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «François Lemoyne», CTHS person-ID 106330[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, «François Le Moyne», Open Library-ID OL5914692A[Hentet fra Wikidata]
- ^ British Museum person-institution thesaurus, «Fran?ois Lemoyne», British Museum-ID 35466[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0317193, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 58683, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lemoyne [Lemoine; Le Moyne], François, oppført som François Lemoyne [Lemoine; Le Moyne][Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID e9c90fa6-a2f9-401e-b5b9-b76b730c21bc, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jean-Luc Bordeaux: François LeMoyne and his generation (1688-1737), Edition Arthena, Neuilly-sur-Seine, 1984, ISBN 2-903239-04-5
- Paul Mantz: François Boucher, Lemoyne et Natoire, Quantin, Paris 1880
- Xavier Salmon: François Lemoyne à Versailles, Gourcuff, Paris 2001, ISBN 2-909838-57-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) François Lemoyne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Deckenbild im Festsaal des Schlosses Versailles
- Studie einer jungen Frau
Priser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]