François Le Fort
| François Le Fort | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. jan. 1656[1][2] Genève[3][1] | ||
| Død | 2. mars 1699[2][1] (43 år) Moskva[3][1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Nasjonalitet | République de Genève[1] Tsar-Russland | ||
| Gravlagt | Vvedenskoje gravplass | ||
François Jacques Le Fort eller Lefort (på russisk: Франц Яковлевич Лефорт; født 2. januar 1656 i Genève, død 2. mars 1699 i Moskva) var en sveitsisk offiser i russisk tjeneste og Peter den stores favoritt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Familien Le Fort var hugenotter som flyktet fra Piemonte til Genève og der ble høyt ansette og velstående handelsfolk.[trenger referanse] François, sønn av kjøpmannen og drogisten Jacques Le Fort og hans hustru Françoise Lect, datter av generalstatsadvokaten Pierre Lect, var lillebror til Ami Le Fort.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Ettersom faren hadde staket ut for ham en fremtid som handelsmann, ble Le Fort i 1672 som 16-åring sendt fra foreldrehjemmet i handelslære til Marseille.[4] I 1674 gikk han i stedet inn på den militære tjenestevei.
Le Fort trådte som ung mann i 1674 i inn i nederlandsk krigstjeneste. I 1675 begav han seg over Arkhangelsk til Moskva, der han en tid tjenestegjorde som dansk legasjonssekretær. Hn fikk en viss anseelse blant utlendingene i Miskvas tyske forstad (Nemetskaja sloboda).[trenger referanse]
I 1678 giftet han seg med Elisabeth Souhay, datter av François Souhay, en fransk oberst i tsarens tjeneste. Han trådte samme år også selv inn i tsar Fjodor IIIs tjeneste som kaptein i den russiske hær og deltok i felttogene mot tyrkerne og tartarene 1681-89 og avanserte til oberst.
I år 1682 ble han kjent med den unge tsar Peter og vant innen kort tid dennes gunst.[trenger referanse]
Le Fort vant Vasilij Golitsyns tillit men sluttet seg etter statskuppet i 1689 til tsar Peter og ble i 1694 storadmiral og overgeneral med oppdrag å europeisere krigsvesenet. Han ledet sammen med Fjodor Golovin og Patrick Gordon det mislykkede Azov-felttoget i 1695 og ble i 1697 guvernør over Novgorod. Årene 1697–98 var han også en av de tre ambassadørne i den russiske sendeferd som avgikk til utlandet og i hvis følge tsar Peter inkognito befant seg. Han bistod tsar Peter i dennes arbeide å legge grunnen til den russiske sjømakt og forøke landets avlinger og næringer ved å tilkalle tyske og franske kunstnere og handverkere.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e HDS ID 023687[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b HDS ID 012812[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лефорт Франц Яковлевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stadtgeschichtliches Museum Waren (Müritz): Zur Familiengeschichte LE FORT. Waren 2007.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lefort, François Jacques i Nordisk familjebok (2. utgave, 1912)
- Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1130.