Vasilij Golitsyn
| Vasilij Golitsyn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1643[1][2][3][4] Moskva | ||
| Død | 21. apr. 1714 Pinega | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Far | Vasiliy Andreyevitsj Golitsyn | ||
| Mor | Tatjana Ivanovna Romodanovskaja | ||
| Nasjonalitet | Tsar-Russland | ||
| Gravlagt | Krasnogorskij Bogorodickij | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Vasilij Vasiljevitj Golitsyn (russisk Василий Голицын, født 1643 i Moskva i Russland, død 22. april 1714 i Pinega) var en russisk fyrste og statsmann.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han begynte sin karriere ved tsar Aleksej Mikhajlovitsjs hoff der han ble utnevnt til bojar. Under prinsesse Sofia Aleksejevnas regentskap 1682-1689 var Golitsyn hennes favoritt, elsker og utenriksminister.[trenger referanse]
Han klarte å slutte fred med Polen i 1683 och på hans initiativ ble det inngått en hellig allianse i 1686 med Polen, Østerrike og Venezia, rettet mot Det osmanske rike. Denne ble fulgt av Krimkampanjen som Golitsyn selv ledet, og som ble opptakten til den russisk-tyrkiske krig 1686-1700.
Selv om kampanjen ble resultatløst ble Golitsyn hedret med et triumftog i Moskva i 1689.
Han inngikk også Nertsjinsktraktaten med Kina i 1689, som regulerte landenes grense langs Stanovojryggen (nord for Amur) og elven Argun. Forhandlingene foregikk for det meste, om ikke utelukkende, på latin, ettersom russerne hadde med seg en latinskkyndig tolk, muligens en polakk, og russernes ambassadør Fjodor Aleksejevitsj Golovin forstod latin, mens Qing-hoffets forhandlere hadde med de to jesuittpatrene Thomas Pereyra og Jean-François Gerbillon. Avtalen ble offisielt avfattet på tre språk: Russisk, latin og mandsju. Det var imidlertid forskjeller mellom versjonene. Det ble også laget en uoffisiell kinesisk tekst.
Vasilij Golitsyn var usedvanlig godt utdannet.[trenger referanse] Han var en stor venn av utlendinger, og ble av slike gjerne omtalt som «den store Galitsyn». Han gav overfor dem uttrykk for flere vidtgående reformtanker, som avskaffelsen av livegenskapet, fremme av religionstoleranse, og utviklingen av industrielle foretak. Ettersom det var viktig for Golitsyn å unnvike enhver form for vold og undertrykkelse, var hans foretrukne program mer varsomt og «realistisk» en Peter den store.[trenger referanse] Politiske omveltninger ville at han ikke fikk realisert noen av disse reformplaner.[trenger referanse]
Hans politiske karriere fikk en brå slutt da Peter den store avsatte sin formyndeske og eldre søster Sofia Aleksejevna, og selv tok makten i 1689. Til tross for sin støtte til prinsessen fikk Golitsyn beholde livet, men mistet sin stilling som bojar, og hans eiendom ble konfiskert. Han ble forvist til Pustozersk i Petsjoras delta.
Senere fikk han tillatelse til å vende tilbake til Moskva, men valgte til slutt å gå i kloster.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vasily Vasilyevich, Prince Golitsyn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vasily-Vasilyevich-Knyaz-Golitsyn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118964887, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, oppført som Vasilij Vasil'evič Golicyn, PLWABN-ID 9810565031805606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere.it, oppført som Vasilij Vasilevič Golicyn, De Agostini ID Golicyn,+Vasilij+Vasilevič[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Henry Valloton: Peter der Große: Rußlands Aufstieg zur Großmacht, München: Diederichs, 1996 ISBN 3-424-01315-3
- Aleksij Tolstoi: Peter der Große