Fortrengningshandling
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En fortrengningshandling er innen etologi en tilsynelatende irrelevant handling som et dyr foretar når dets instinkter gir det selvmotsigende beskjeder, slik at flere uforenlige atferdselementer stimuleres samtidig. Et eksempel kan være et dyr som i kamp motiveres til både aggresjon og flukt. Et slikt dyr kan plutselig begynne å pusse pelsen eller utvise seksuell atferd.
Den trolig første beskrivelsen av en fortrengningshandling ble gjort av Julian Huxley i 1914 (skjønt dette ordet ble ikke brukt den gang). Den påfølgende forskning av dette fenomenet skyldtes Konrad Lorenz’ arbeid med instinkter. Imidlertid ble dette fenomenet første gang nevnt eksplisitt i 1940, av de to nederlandske vitenskapsmennene Nikolaas Tinbergen og Adriaan Kortlandt.