Prokrastinering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Studenter og andre med stor arbeidsfrihet blir lett offer for prokrastinering, det vil si utsettelsesatferd.. «Studentsyndrom» er atferd der noen begynner å arbeide på en stor oppgave like før en tidsfrist istedenfor å planlegge bedre og dele opp arbeidsmengden i mindre deloppgaver over lenger tid.

Prokrastinering er et uttrykk om det å utsette eller forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre, utsettelsesatferd. Utsettelsen gjøres selv om personen vet at dette er uheldig. Av denne grunn har prokrastinering noe irrasjonelt over seg.[1]

Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»).

Prokrastinering ses gjerne ved arbeidsoppgaver med lang tidsfrist der personen har stor frihet til selv å styre sin egen tid. Særlig ved større og ikke spesielt artige oppgaver øker sannsynligheten for prokrastinering. Hos studenter ses problemet svært ofte; de fleste studenter (80-95%) antas å prokrastinere.[2]

Prokrastinering medfører stress, dårlig samvittighet og dårligere prestasjon/minsket produktivitet. Kronisk prokrastinering medfører generelt dårligere livskvalitet og helse. Kort sagt: Vanemessig utsettelse har bare negative følger.[3]

Noen mener at de jobber best under stress, og bruker dermed utsettelse bevisst for å øke motvasjon og få et «kick» av likevel å klare fristen. Dette omtales som aktiv prokrastinering. Forskning viser at denne strategien kanskje kan fungere for noen ytterst få; for de fleste av oss er strategien et selvbedrag - vi blir mer stresset og presterer dårligere ved utsettelse.

Årsaksfaktorer[rediger | rediger kilde]

Overcoming procrastination, en wikibok på engelsk fra 2012 med råd for å overvinne utsettelsesatferd. Klikk på bildet for å åpne et PDF-dokumentet.

Prokrastinerng forklares ofte som en svikt i selvregulering. Slik svikt kan inntreffe av ulike grunner, for eksempel ved at personen er stresset. Fordi prokrastinering fører til økt stress, kan prokrastinering dermed skape en selvforsterkende utvikling av problemet. Flere har påpekt at prokrastinering mer angår emosjonell regulering enn svikt i planlegging.[4] Dette betyr at den som prokrastinerer gir etter for fristelser som gir kortsiktig behag, selv om personen vet at dette medfører mer stress i det lange løp.

Prokrastinering kan også ses som en en uvane som har tatt for mye styring over livet, dvs en lært uvane. Slike lærte uvaner kan analyseres ved hjelp av atferdsanalytiske prinsipper: Ofte er det vi utsetter mindre artig enn ting vi alternativt kan gjøre (som å snakke med andre, sjekke mail, være på nettet eller se på TV). Slike alternative aktiviteter er dermed mer belønnende og fristende, og vil dermed forsterkes. Samtidig vil de artige tingene man gjør i stedet lett dekke over ubehaget utsettelse medfører (stress, dårlig samvittighet).

Det at man gjør andre og artigere ting ved utsettelse viser at prokrastinering er et resultat av kortsiktig tenkning. Den som prokrastinerer er ikke lat, men utsettelse kan ofte ses som uttrykk for svikt i motivasjon.

Forskning har også vist at prokrastinering kan være en strategi folk bruker for å unnskylde dårlig prestasjon. Dette omtales som «self handicapping»,[5] en strategi som tjener til å beskytte vårt selvbilde. Eksempelvis kan en student som frykter å gjøre det dårlig på en eksamen bevisst starte for sent med lesingen. Det faktum at man startet for sent blir da en unnskydning hvis det ikke går så bra.

Hva kan man gjøre?[rediger | rediger kilde]

Flere universiteter internasjonalt har iverksatt tiltak mot prokrastinering. Forskning viser at dette hjelper.[6] Forskning viser også at den som prokrastinerer selv ønsker å bli kvitt problemet. Hva kan man selv gjøre? Følgende er gode råd:

  • Start med å vurdere: Prokrastinerer jeg for mye?
  • Noter deg når og hvor når du typisk prokrastinerer, og hvilke konsekvenser dette har
  • Lær deg enkle teknikker for å bekjempe utsettelse

Prokrastinering i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Humoristisk grafittimaleri i Spania som illustrerer den indre konflikten mellom selvdisiplin og unnasluntring; en samvittighetsfull englefigur med klokke representerer strukturert tidsbruk, mens en full, ubekymret djevel med drikkeglass ikke stresser med tida.

Å utsette anstrengende aktiviteter eller ikke kunne fullføre noe har for øvrig blitt beskrevet som et allmenmenneskelig fenomen i litteraturen:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steel, P. (2007). The nature of procrastination: A meta-analytic and theoretical review of quintessential self-regulatory failure. Psychological Bulletin, 133, 65-94.
  2. ^ Steel, P. (2007).
  3. ^ Jaffe, E. (2013). Why Wait? The science behind procrastination. APS Observer, 26, 4, 12-16.
  4. ^ Pychyl, T. A., Lee, J. M., Thibodeau, R., & Blunt, A. (2000). Five days of emotion: An experience sampling study of undergraduate student procrastination. Journal of Social Behavior & Personality, 15(5), 239-254.
  5. ^ http://www.psychwiki.com/wiki/Self-handicapping
  6. ^ Tuckman, B. W. & Kennedy, G. J. (2011). Teaching learning strategies to increase success of first-term college students. Journal of Experimental Education, 79, 478-504.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]