Fornax (slekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fornax
Nomenklatur
Fornax
Laporte de Castelnau, 1835
Synonymi
Filifornax Fleutiaux, 1945, Monilifornax Fleutiaux, 1945
Populærnavn
Råtevedbiller
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieRåtevedbiller
Økologi
Antall arter: nær 300
Habitat: terrestrisk, larvene i død ved
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Fornax er en slekt av biller som ligner smellere (Elateridae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (6,5-12 millimeter), slanke, brunlige råtevedbiller, de fleste ligner spinkle smellere (Elateridae). Oversiden er fint hårete. Hodet er forholdsvis lite og lett nedoverbøyd. Fasettøynene er vanligvis store. Antennene er 11-leddete, ganske lange og kraftige, trådformede. Brystskjoldet (pronotum) er rundet, noe hvelvet, omtrent så langt som bredt, med litt uttrukne bakhjørner. En tapp på forbrystet griper inn i en grop på mellombrystet og billene kan "smelle" med å brekke denne tappen ut av gropen, i likhet med smellerne. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, så brede som eller litt smalere enn brystskjoldet, med tydelige lengdestriper. Beina er temmelig korte.

Larvene finnes i to hovedtyper: den ene ligner larver av praktbiller (Buprestidae), er sylindrisk og tynnhudet med frembryst-segmentet (prothorax) kraftig oppsvulmet; den andre typen er parallellsidig, ganske flat, hard (sterkt sklerotisert), hodet er hardt og kileformet. Begge typene har beina sterkt redusert eller helt manglende. Munndelene er også nokså sterkt redusert, og larvene kan trolig bare ta til seg flytende føde.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene har larver som lever i død ved, men enkelte larver graver i jorden og lever på planterøtter. Larvenes munndeler synes bare å tillate flytende føde, og det er uvisst hva de faktisk spiser. Kanskje skiller larvene ut fordøyelsesenzymer, og tar opp oppløste næringsstoffer fra den omkringliggende veden. En annen mulighet er at de lever av slimsopper som vokser i veden. De larvene som er harde og flate kan ta seg fram gjennom ganske tett ved å presse seg mellom vedfibrene. Siden billene er avhengige av død ved er de truet av moderne skogbruksmetoder der lite døde greiner og stokker blir liggende igjen i skogen. De fleste norske artene står på Rødlisten over truede arter. De voksne billene kan fanges i ulike feller, men man finner dem sjelden. Dette kan skyldes at de er kortlivede, eller flyr lite, eller også at de er reelt sjeldne og truede arter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en nesten kosmopolittisk utbredelse, men de fleste av artene lever i varme områder. Den finnes ikke i Europa.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R.L. Otto (2016) The False Click Beetles (Coleoptera: Eucnemidae) of Laos. Entomologica Basiliensia et Collectionis Frey 35: 181-427. [1]
  2. ^ R.L. Otto (2017) Descriptions of six new species of false click beetles (Coleoptera: Eucnemidae: Macraulacinae), with new identification keys for one tribe and two genera. Insecta Mundi 0558: 1-19. [2]
  3. ^ R.L. Otto (2017) The false click beetles (Coleoptera: Eucnemidae) of Hawai'i. Zootaxa 4278.1.1 [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]