Folkeskriftselskabet

Folkeskriftselskabet eller Selskabet for Folkeskrifters Udbredelse var et forlag som utga politiske småskrifter til støtte for Venstre fra 1879 til 1884.
Historie[rediger | rediger kilde]
Forlaget ble opprettet av Verdens Gangs redaktør Ola Thommessen høsten 1879. Det hadde til å begynne med navnet «Selskabet til Udbredelse af Folkeskrifter», men endret senere navn til «Folkeskriftselskabet». Forlaget ble våren 1881 overtatt av Margrethe Vullum, som var født i Danmark og gift med Erik Vullum. Hun holdt det gående på egen bekostning til 1884.
Helge Lervik kaller forlaget en «propagandasentral for Venstre», og mener det må ha hatt en viss suksess, siden Høyre forsøkte å opprette et mottiltak i 1883.[1]
Forlagets mest kjente utgivelse var Ernst Sars' «Historisk Indledning til Grundloven», som utkom i mars 1882, og som ga støtet til en debatt blant norske historikere om de historiske forutsetningene for Grunnloven i 1814. Den konservative historikeren Ludvig Daae skrev et motskrift («Om J. E. Sars’s Skrift «Historisk Indledning til Grundloven»»), hvor han beskylder Folkeskriftselskabet for å «indhylle sig i et næsten ligesaa mystisk Slør som Frimurernes» og kaller det et «Opviglerkompani» som utgir «agitatoriske Indlæg i den radikale Politiks Tjeneste».
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Bjørnstjerne Bjørnson: «Af mine Foredrag om Republiken» (1880)
- Ole Ring: «Imødegaaelse af Vetobetænkningen» (1881)
- Bjørnstjerne Bjørnson: «Den norske Forfatningskamp» (1881)
- Bjørnstjerne Bjørnson: «Vort Forhold til Sverige» (1881)
- Arne Garborg: «Vor nasjonale Skam» (1881)
- Glør Thorvald Mejdell: «Grundlovens § 112 om Forandringer i Konstitutionen» (1881)
- Erik Vullum: «Kristian Magnus Falsen, Grundlovens Fader» (1881)
- «Norges Grundlov med Tillæg og senere Ændringer samt Bestemmelser om Valgforsamlingerne og om Rigsretten» (1882)
- «Trontalen og Sverdrups Tale i Lillestrømmen den 4de Juli» (1882)
- Bjørnstjerne Bjørnson: «Om Folkesuveræniteten eller det norske Folks Husbondsret» (1882)
- Martin Luther: «Om den verdslige Øvrighed» (oversatt av Søren Jaabæk, 1882)
- Ernst Sars: «Historisk Indledning til Grundloven» (1882)
- Johannes Steen: «Rektor Steens Foredrag paa Nærstrand» (1882)
- Erik Vullum: «Byernes Politik» (1882)
- Erik Vullum: «Gambetta og den franske Republik» (1882)
- Peter Andreas Conradi: «Christendom og Politik» (1883)
- Ernst Sars: «Vort Embedsparti. En Tidsbetragtning» (1883)
- Erik Vullum: «Følgerne af 9de Juni» (1883)
- Henrik Wergeland: «Et lidet Udvalg af Henrik Wergelands Skrifter» (1884)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lervik, Helge (1969). Bjørnstjerne Bjørnsons politiske agitasjon 1880-1884. Oslo: Universitetsforlaget. s. 22.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sørensen, Øystein (1984). 1880-årene. Universitetsforlaget. ISBN 8200069664.
- Bonafede, Cecilie Wiborg (1961). Den norske politiske brosjyrelitteraturen 1880-1890. Samlaget.