Flammeblåsing

Flammeblåsing er en kunst som omhandler å skape en ildkule ved å blåse brennbar væske på en åpen flamme. Flammen holdes vanligvis en armlengde borte fra ansiktet, og utblåsningen må være kraftig og skyete. Kunsten hadde sin opprinnelse i India.

Risiko

Selv om flammeblåsing ikke skal være særlig vanskelig å lære, blir det betraktet som den farligste av alle ildkunster, og ikke kun på grunn av risikoen for å bli brent. For å senke risikoen, må flammeblåsere unngå eksplosiv væske, som alkohol, sprit-basert væske og petrokjemikalier. Den vanlige væsken som bruker er ren lampe-olje, eller Pyrofluid.

Vindretning er ekstremt viktig hvis man skal blåse flammer. Artister avgjør vanligvis vindens retning ved å se på flammen. Hvis flammen ikke beveger seg i en bestemt retning, er det relativt trygt å blåse. Hvis flammen derimot beveger seg i en bestemt retning, er det farlig å blåse den motsatte veien.

Artister har som oftest en klut eller tøybit for å tørke bort væsken fra munn og ansikt. Artister med ansiktshår må være ekstra forsiktige, ettersom hår lett tar fyr. Mange artister velger å bruke vernebriller mens de blåser, for å beskytte øynene både mot væske og selve flammen. Klesplagg av polyester bør unngåes, siden dette lett smelter. Også klesplagg av 100% bomull bør unngåes, siden dette lett tar fyr.

Selv gjennomført korrekt, kan artister bli utsatt for:

Autoritetsdata