Finnfjord smelteverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finnfjord AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer934039254
Etablert1960
HovedkontorFinnsnes
LandNorge
AdresseFerroveien 1
Produkt(er)ferrosilisium
elektrisitet
Antall ansatte 130
Nettstedwww.finnfjord.no (no)
www.finnfjord.no (en)

Finnfjord AS er produsent av ferrosilisium (FeSi), silika og elektrisk kraft. Smelteverket ligger i Finnfjord i Lenvik, fem kilometer fra byen Finnsnes.

Byggingen av daværende Fesil Nord startet i 1960 og den første ovnen startet opp i mars 1962.[1] Inntil 1974 ble det brukt kvarts fra et område ved EspejordDyrøya.[2] Kvarts fra Tana er nå råstoff til produksjonen.[3]

Finnfjord ble grunnlagt i 1983 etter at driften hadde vært innstilt etter at Fesil Nord gikk konkurs i 1982.[4] Bedriften produserer ca. 100 000 tonn ferrosilisium i året[3] og er en av Europas største produsenter av ferrosilisium. Bedriften byttet navn til Finnfjord AS i 2007

Ferrosilisium er en forutsetning for produksjonen av stål og forskjellige stålprodukter. Finnfjord leverer også silika, som er et verdifullt stoff i moderne betongteknologi.

I 2011–2012 bygde Finnfjord et energigjenvinningsanlegg. Varmen i avgassene fra ovnene brukes til å produsere damp som gjennom en dampturbin genererer elektrisk kraft. Anlegget har en kapasitet på 340 GWh i året, noe som innebærer en energigjenvinningsgrad på over 30 prosent.[5]. Det foreligger planer om å bruke overskuddsvarme fra smelteverket til fjernvarme i Finnsnes.[6]

I 2015 startet bedriften forsøk på dyrke alger for å redusere bedriftens karbondioksid-utslipp på 300 000 tonn.[7]

Bedriften fokuserer på forskning og utvikling og har forskningsprosjekter i samarbeid med næringsorganisasjoner som Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF) og med UiT, NTNU og SINTEF.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, 8. januar 1962.
  2. ^ Kvartsressurser i Troms fylke. NGU (21. november 2001)
  3. ^ a b Aftenposten, 27. april 2013
  4. ^ Aftenposten, 19. mai 1983
  5. ^ «Energigjenvinningsprosjekt i Finnfjord». Norsk Energi. 27. mai 2013. Arkivert fra originalen 29. april 2017. Besøkt 18. september 2016. 
  6. ^ «Alt klart for århundrets energi- og miljøpakke til Finnsnes». Norsk Fjernvarme. 11. mai 2015. Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 18. september 2016. 
  7. ^ «Smelteverket bruker restvarmen til å dyrke alger og utnytter eksosvarme til el-produksjon». Teknisk Ukeblad. 13. mars 2017. Besøkt 13. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]