Film, film, film
| Film, film, film | |||
|---|---|---|---|
| orig. Фильм, фильм, фильм | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Filmkomedie, animasjonsfilm | ||
| Utgivelsesår | 1968 | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Lengde | 19 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Fjodor Khitruk  | ||
| Manus | Vladimir Golovanov, Vladimir Golovanov | ||
| Tema | Filmproduksjon | ||
| Musikk | Vladimir Golovanov, Aleksandr Zatsepin, Jevgenij Krylatov | ||
| Foto | Boris Kotov | ||
Foran kamera | |||
| Stemmeskuespiller(e) | Georgij Vitsin, Aleksej Polevoj | ||
Annen informasjon | |||
| Filmselskap | Sojusmultfilm | ||
| Distributør(er) | Sojusmultfilm | ||
| Premiere(r) | 1968 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Film, film, film (russisk: Фильм, фильм, фильм) er en sovjetisk, satirisk, animert kortfilm regissert av Fjodor Khitruk, og utgitt i 1968.[1]
Kortfilmen er skapt som en parodi av den sovjetiske filmindustrien, og forteller historien om en gruppe filmskapere som møter på flere problemer i løpet av filmproduksjonen.
Handling[rediger | rediger kilde]
En manusforfatter prøver å skrive et manus med en skrivemaskin, men kommer ingen vei. Til slutt blir han desperat, og prøver å begå selvmord (vist med at røyken fra hans sigarett danner en renneløkke), men en muse stiger ned til han. Han fullfører manuset febrilsk før han besvimer. Hans venn, som er en filmregissør, kommer inn og leser manuset, og vekker manusforfatteren med entusiasme og ros, og tilbyr å pitche (fra engelsk: «to pitch», det å vise frem et nytt prosjekt, blant annet for potensiell pengestøtte) manuset til flere produksjonsselskaper.
Duoen viser prosjektet til selskapene i en labyrintaktig kontorbygning, hvor manuset mottar flere stempler med forskjellig kritikk. Manusforfatteren og regissøren forkorter teksten, og legger den fjernede teksten tilbake før regissøren endelig får godkjent manuset bak den mest detaljerte døren. Filmregissøren går videre til filmstudioet for å samle filmcrewet: en art director, en kinematograf, en komponist, en lydingeniør, en assisterende regissør, skuespillere, arbeidere og andre, mens manusforfatteren blir igjen.
Filminga er satt igang, og filmen er en storfilm om en krig. Regissøren og crewet møter på flere problemer: rekvisita mangler, været er dårlig, barneskuespilleren er ulydig og produksjonen går over budsjettet gjentatte ganger. Til sist kommer en autoritet som avviser filmens slutt, da protagonistens voldelige død er for dyster. Filmen blir raskt skrevet om og filmet på nytt. Ved premieren av filmen venter crewet spent. Regissøren vandrer opp og ned veggene, og manusforfatteren vurderer selvmord på nytt. Da filmcrewet hører applausen fra publikum, gråter de av lykke.
Filmen begynner og slutter med en sang: «Så mange jobber kaller, men film er det som er best. Når man blir involvert med det, er lykke garantert».
Priser[1][rediger | rediger kilde]
- 1969 – Æresdiploma ved den internasjonale kortfilmfestivalen i Kraków
- 1970 – Pris ved den internasjonale kortfilmfestivalen i Tammerfors
- 1973 – Beste kortfilm ved den internasjonale animasjonfestialen i Colombo
- 1973 – Sølvmedalje ved den internasjonale animasjonfestialen i New York
- 1976 – Fjodor Khitruk mottok Sovjetunionens statspris for Film, film, film, Vinni-Pukh-trilogien, Island (engelsk tittel) og I Grant You A Star (engelsk tittel)
Annen informasjon[rediger | rediger kilde]
- Ifølge Khitruk er regissøren i kortfilmen inspirert av Grigorij Rosjal, og ikke Sergej Eisenstein, som flere har trodd tidligere.[2]
- Temasangen brukt i kortfilmen er spilt av Sokol (russisk: Сокол), det første sovjetiske rockebandet (kreditert som «VIA Sokol», ВИА Сокол)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Энциклопедия отечественной мультипликации [Oppslagsverk for innenlandsk animasjon]. Moskva: Algoritm. 2006. s. 688. ISBN 9785926503194. OCLC 122513943.
- ^ «ПОТЕРЯВ, НЕ ЧУВСТВОВАЛ СЕБЯ ПОТЕРЯННЫМ». Новая газета (russisk). 29. april 2002.