Filleonkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Filleonkel er en betegnelse for mors eller fars fetter. I nynorsknære dialekter benyttes ordet også om en inngiftet onkel, om grandonkel, om annen mannlig slektning eller om en omgangsvenn av familien.[1] Riksmålsordboken fra 1937 definerer filleonkel som «fars eller mors fetter», mens bokmålsordboken har de fire betydningen nevnt ovenfor. I Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok oppgis kun den samme definisjonen som i Riksmålsordboken. «Fars eller mors fetter» er vanligst i bydialekter. Betydningen grandonkel er kjent fra Grimstad og Risør. På norsk har ikke fars eller mors fetter noen annen betegnelse enn filleonkel og -tante, mens mors eller fars onkel også kalles grandonkel eller gammelonkel.[2]

Filleonkel og det tilsvarende begrepet filletante er særnorske begreper, som trolig oppstod i borgerlige og urbane miljøer med denne betydningen rundt 1900.[2] På dansk brukes mest halvonkel, men filleonkel kan også brukes. På engelsk brukes begrepet first cousin once removed.

Motsatt heter det fillenevø eller -niese.

Mindre vanlig bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Av og til, spesielt i nynorskspråklige miljøer, ses uttrykket også brukt om andre mannlige slektninger, eller til og med personer utenfor familien, slik som venner av (de voksne i) familien.

I tillegg til sin egentlige og opprinnelige betydning, dvs. mors eller fars fetter, har uttrykket blitt brukt om

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]