Feldenkraismetoden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Feldenkraismetoden®, ofte bare omtalt som Feldenkrais, er et somatisk læresystem utviklet av Moshe Feldenkrais (1904 - 1984). Læringsmetoden har som mål å forbedre fysisk funksjon og å utvikle elevens bevisstgjøring om eget bevegelsesmønster. Gjennom våre bevegelser uttrykker vi våre intensjoner, ideer og meninger. I dette involverer vi vår logiske sans, våre følelser og forholdet til den fysiske verden.

Alle mennesker bygger opp sitt eget bevegelsesmønster som tilfredsstiller deres fysiske behov og vi beholder dette uten å være det bevisst. Vi utvikler et kroppslig vanemønster som stemmer overens med vårt selvbilde.

M. Feldenkrais mente at ved å forbedre en persons kinestetiske sans og proprioceptiske selvbevissthet om sin egen funksjonelle bevegelse, så kunne dette lede til økt funksjon og mykhet i bevegelsesapparatet. Feldenkraismetoden er derfor en pedagogisk bevegelsesform hvor det å relære er viktig, ikke å bli manipulert innenfor en terapiform.

Metoden er utforskende for personen og er tilrettelagt for å skaffe flere muligheter for selvobservasjon gjennom utforskning av bevegelses-sekvenser. Disse er ofte bygget på barnets motoriske utvikling. Den praktiserende blir mer observant på ineffektive vanemønstre og blir undervist i varierende utførelse av bevegelsen.

Langsomme repetisjoner er nødvendig for å innstudere en annen bevegelsesmåte og tillate også denne å bli en del av det normale bevegelsesmønsteret. Som individuelle timer kan disse bevegelsene kan bli utført på benk med en praktiserende lærer (dette kalles FI: funksjonell integrasjon). Her bruker Feldenkraispedagogen berøring for å veilede en person gjennom bevegelser. Eleven har klær på.

Gruppene i Feldenkraismetoden kalles ATM: Awareness Through Movement / Bevisstgjøring gjennom bevegelse. Her er elevene selv aktive og Feldenkraispedagogen veileder gruppen verbalt gjennom en serie bevegelser. Leksjonene består som regel av lette og komfortable bevegelser som gradvis utvikles i omfang og kompleksitet, og de er laget slik at deltakerne kan bli mer bevisste på sine vaner og faste mønstre og utforske og utvide mulighetene for nye og mer funksjonelle måter å bevege seg på.

Feldenkraismetoden blir brukt for å forbedre bevegelsesmønsteret, ikke for å fokusere på skader eller sykdommer. Dette helhetlige fokus betyr at det primære ikke er å behandle skader, men å bryte vanemønstre som forårsaker eventuelt slitasje og skader. Dette kan forbedre holdning og fysisk funksjon.

Gå inn på NFAFP (Norsk Forbund for Autoriserte Feldenkraispedagoger) sine sider for mer informasjon: www.feldenkraismetoden.no.

Gruppene i Feldenkraismetoden kalles ATM (Awareness Through Movement). En Feldenkraispedagog veileder gruppen verbalt gjennom en serie bevegelser. Leksjonene består som regel av lette og komfortable bevegelser som gradvis utvikles i omfang og kompleksitet, og de er laget slik at deltakerne kan bli mer bevisste på sine vaner og faste mønstre og utforske og utvide mulighetene for nye og mer funksjonelle måter å bevege seg på.

Individuelle timer kalles FI (Functional Integration). Her bruker Feldenkraispedagogen berøring for å veilede en person gjennom bevegelser. Teknikken kan hjelpe personen til å oppleve de funksjonelle forbindelsene mellom ulike deler av kroppen og til å lære å bevege seg lettere og friere og uten overflødig kraft-bruk.

Metoden er ment å passe for folk flest, og brukes også mer spesifikt blant annet av idrettsutøvere, musikere og dansere, i rehabilitering av pasienter med nevrologiske skader og redusert bevegelighet, samt av personer med smerter i muskler og ledd. Feldenkraismetoden ble utviklet av den russisk-israelske ingeniøren Moshe Feldenkrais (1904–1984). Læringsmetoden tar sikte på å innprente nye mønstre i hjernen. Da skal fysiske bevegelser kunne utføres på en sunnere og mer effektiv måte. Repetisjoner av små bevegelsessekvenser antas å etablere nye nerveforbindelser mellom den motoriske hjernebarken og nervesystemet, slik at de nye bevegelsene blir kjente og naturlige.

…………………………………………………………………………………………………………….

Kilder[rediger | rediger kilde]