Fallhatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Illustrasjon fra De arte medica infantium... fra 1577 som viser beskyttende hodeplagg for småbarn.
Peter Paul Rubens' selvportrett fra ca. 1639 med kona Hélène Fourment (1614–1673) og sønnen Frans (1633–1678) viser en smågutt med polstret fallhatt, barnekjole og ledebånd. Den flamske barokkmoten fra 1620-tallet utviklet seg til engelsk puritanerdrakt som ble videreført i Amerika.
Utsnitt fra Jean Siméon Chardins «Bordbønn» fra 1730-tallet viser ei lita jente med polstret fallhatt.
Le François d'autre-fois, satirisk tegning fra den franske revolusjon der «gårsdagens franskmann» er framstilt som et hjelpeløst barn med fallhatt og gåstol.

Fallhatt er et beskyttende hodeplagg for småbarn som var vanlig i europeisk drakt på 1600- og særlig 1700-tallet. Det var formet på litt ulike måter, men bestod ofte av ei tjukk lue eller en polstret tøyring, gjerne båret over en hylk eller kveif, som ble holdt på plass med bånd knyttet oppe på hodet og under haka.[1] Fallhatten fungerte som en slags myk hjelm for barn som skulle lære seg å gå, slik at de ikke slo hodet når de falt.

engelsk ble hodeplagget kalt pudding head, pudding cap eller child's pudding[2] fordi den liknet black pudding, en type pølse. Smårollinger kunne kalles little pudding heads.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]