Hopp til innhold

Rullator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gåstol»)
En vanlig, moderne rullator.
Gåstol med to hjul, og to ben uten hjul.

En rullator eller gåstol er et hjelpemiddel som gir ekstra støtte til mennesker med nedsatt balanse ved gange. Den består normalt av en lett ramme i metall i livhøyde, og to eller fire ben, med eller uten hjul. Øverst på rammen er det vanligvis håndtak som en bruker kan gripe med begge hender, for å støtte seg mens man går.

Dagens rullatorer solgt i Norge, har vanligvis fire hjul, hvorav de to fremste hjulene normalt er svingbare. Rammen kan justeres i høyden for å tilpasses brukere i forskjellig høyde, og i tilknytning til håndtaket finnes ofte håndbremser. Nyere rullatorer har vanligvis også et sete mellom håndtakene, og et nett som muliggjør transport av gjenstander. Rullatorer kan også finnes i andre størrelser, som pediatrisk rullator (for barn) og bariatrisk rullator (for overvektige).

Rullatorer som brukes utendørs vil vanligvis ha større hjul enn innendørsrullatorer, for å lettere takle hindringer som fortauskanter, grus og lignende.

Brukeren går med rullatoren foran seg, og hendene på håndtakene på hver side av kroppen. Brukeren skyver rullatoren foran seg ved håndkraft, og støtter seg til håndtaket for å avlaste ben eller for å holde balansen.

Rullatorer brukes gjerne av mennesker som har gjennomgått skade eller operasjon i ben eller rygg, mennesker med nevrologiske sykdommer, eller eldre med mindre utfordringer med balanse eller benstyrke.

Variasjoner

[rediger | rediger kilde]

Andre varianter av rullatoren er:

  • Gåstol er navnet på eldre versjoner av rullatoren, hvor det enten kun er to hjul og to ben uten hjul, eller fire ben uten hjul. Disse må løftes eller skyves ved forflytning.[1]
  • Gåbord eller Prekestol, hvor rammen er høyere og går opp til albuehøyde.[2] Denne gir støtte til albuene og overkroppen høyere opp, og passer for mennesker med svakere armer, eller større behov for støtte.

Den første rullatoren med fire hjul ble funnet opp av svenske Aina Wifalk, som selv led av polio, i 1978.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata