Facialisparese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Facialisparese
ICD-10-kode G51

Facialisparese er en forholdsvis vanlig sykdomstegn eller sykdom som innbefatter lammelse av de strukturer som innerveres av nervus facialis (ansiktsnerven). Ansiktsnervens forløp er langt og mangslungent, hvilket fører til at facialisparese kan hga en rekke forskjellige årsaker.

Den vanligste årsaken er Bells parese, en idiopatisk sykdom, hvor diagnosen stilles ved utelukkelse av andre sykdommer.

En presis anamnese og klinisk undersøkelse er viktig når man skal avklare årsaksforholdene.

Ved den kliniske undersøkelsen er det viktig å avklare om det foreligger kun en delvis lammelse (parese) eller en fullstendig lammelse (paralyse). Ikke overraskende er en fullstendig lammelse betydelig mer alvorlig, og kan påkreve umiddelbar behandling. Ved den kliniske undersøkelse er det også viktig å avklare om muskulaturen i pannen også er involvert. Dette kan vanligvis avklares ved å undersøke om pasienten er i stand til å løfte øyebrynet. Denne problemstillingen er viktig, i det dette bidrar til å avklare om lesjonen er lokalisert i nervus facialis' øvre motonevron- eller nedre motonevron-komponent.

Relevante tillegsundersøkelser vil kunne være audiogram, nerveledningsundersøkelse, computertomografi (CT) eller magnetisk resonans tomografi (MR).

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Bells parese[rediger | rediger kilde]

Bells parese er en idiopatisk tilstand, som ved definisjonsmessig er en ekslusjonsdiagnose, men som allikevel er den vanligste årsaken (>80%) til facialisparese.

Noen faktorer som vanligvis utelukker Bells parese:

  1. Gjentagne episoder med parese
  2. Langsomt progredierende parese (Bells parese oppstår plutselig)
  3. Twitching
  4. Assosierte symptomer (enten fra cochlea eller nevrologiske)
  5. Ingen tilbakegang av symptomer (Bells parese er vanligvis forbigående og kortvarig)

Bells parese antas i flere nylige studier å ha sitt opphav i infeksjon med herpes-virus. Andre etiologier som er blitt foreslått er karsykdom i det indre øret. Ved enkelte klinikker behandler man denne tilstanden med antivirale midler eller steroider.

Traume[rediger | rediger kilde]

Traumer, spesielt frakturer (bruddforandringer) i tinningbenet kan også forårsake facialisparese.

Svulster[rediger | rediger kilde]

En svulst som trykker på nervus facialis i dens forløp kan gi facialisparese. Hyppigst kan dette dreie seg om acusticus-nevrinomer, medfødt cholesteatom, hemangiom, svulster i spyttkjertelen eller metastaser.