Fabrizio Serbelloni
| Fabrizio Serbelloni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1695[1] Milano[2] | ||
| Død | 7. des. 1775[1] (80 år) Roma[3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1731–), diakon (1731–), inkvisitor, katolsk biskop (1731–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pavia | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Milano | ||
Fabrizio Serbelloni (født 4. november 1695 i Milano i hertugdømmet Milano, død 7. desember 1775 i Roma i Kirkestaten) var en italiensk kardinal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Fabrizio Serbelloni kom fra en milanesisk patrisierfamilie. Han studerte ved Universitetet i Pavia, hvor han også fikk sin Doctor iuris utriusque.
Tidlig virke[rediger | rediger kilde]
Fra 1726 var han storinkvisitor på Malta, en tjeneste som til sin avslutning i 1730 etter et sammenstøt med noen unge malteserriddere som kastet ham i et dike i gamlebyen der. Den 17. oktober 1730 ble han guvernør av Loreto i Kirkestaten.
Prest, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til prest i 1731 og ble utnevnt og ordinert til titulærerkebiskop av Patras samme år, av biskop Vincenzo Antonio Maria Muscettola av Recanati e Loreto, og medkonsekrerende titulærerkebiskop Fabio Mancinforte og biskop Antonio Fonseca av Jesi. Han var først nuntius til republikken Firenze. Fra 1735 til 1738 var han nuntius i Köln. Som nuntius til det polske kongehuset fra 1738 til 1746, og som nuntius ved det keiserlige hoff i Wien fra 1746 til 1754 representerte han Den hellige stols interesser.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I 1753 ble Fabrizio Serbelloni gjort til kardinal av pave Benedikt XIV og ble tildelt titulærkirken Santi Ambrogio e Carlo som kardinalprest. I 1763 byttet han den ut med titulærkirken Santa Maria in Trastevere. I 1764 byttet han igjen til titulærkirken Santo Stefano al Monte Celio. Han virket da som legat. Han ble utnevnt til kardinalbiskop av Albano i 1763 og kardinalbiskop av Ostia i 1774. Samtidig var han som kardinaldekan det høyest rangerte medlem av kardinalkollegiet og ledet som sådan konklavet som den 15. februar 1775 valgte Pius VI til pave.
Han døde i Roma i en alder av 80 år og ble gravlagt i sin titulærkirke Santi Ambrogio e Carlo.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1740) *1675
- Biskop Vincenzo Antonio Maria Muscettola (1697–1746) *1728
- Kardinal Fabrizio Serbelloni (1695–1775) *1731[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/serbf.html, lest 31. august 2023