Convair F-102 Delta Dagger
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| F-102 Delta Dagger | |||
|---|---|---|---|
 F-102A Delta Dagger, fra USAs nasjonalgarde | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Convair | ||
| Første flyvning | 1953 | ||
| Introdusert | 1956 | ||
| Utfaset | 1976 (USAF) 1979 (andre land) 1986 (alle droner) | ||
| Status | Vraket | ||
| Brukt av | USAF Hellas Tyrkia | ||
| Antall produsert | 1 000 | ||
| Enhetspris | US$1.2 millioner | ||
| Videreutviklet til | F-106 Delta Dart - en videreutvikling av F-102B | ||
Convair F-102 Delta Dagger var et amerikansk jagerfly produsert av Convair.
Jagerflyet var en del av «ryggraden» til det amerikanske luftforsvaret (USAF) sent på 1950-tallet. Flyet gikk inn i tjeneste i 1956 og dets hovedoppgave var å avskjære invaderende sovjetiske bombefly. Flyets utvikling var lang og problematisk, og det ble tidlig på 1960-tallet erstattet av F-101 Voodoo fra McDonnell og F-4 Phantom II fra McDonnell Douglas. Flere F-102 Delta Dagger ble flyttet til tjeneste i den amerikanske nasjonalgarden rundt 1965, men ble tatt helt ut av tjeneste i 1976.
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]
F-102 ble i all hovedsak utviklet fra Convair XF-92A deltavingede forsøksfly fra sent på 1940-tallet. Det amerikanske luftforsvaret tok en ny linje da de ønsket forslag for et jagerfly, hvor de vurderte både flyet og bevæpning sammen, i det som ble kjent som et «våpensystem». Prosjektet MX-1554 ble utlyst 18. juni 1950, og i januar 1951 svarte seks flyprodusenter, hvorav Convair, Lockheed og Republic ble utvalgt for å fortsette med designutviklingen. Tre av disse utkastene var for dyre, og i november stod bare designutkastet til Convair igjen, som fikk tillatelse til å fortsette med modellen 8-80, et midlertidig prosjekt som brukte den mindre kraftige Westinghouse J40 turbojet-motoren i påvente av Curtiss-Wright J67 som fortsatt var under utvikling.
Prototypen YF-102A hadde sin første flyvning 24. oktober 1953, men gikk tapt i en ulykke ni dager senere. Fly nummer to fløy 11. januar 1954 og bekreftet dårlig ytelse langt under kravene. Problemene ble løst ved å minske luftmotstanden ytterligere ved transonisk flyvning. Det modifiserte flyet, modellen 8-90, fløy for første gang 19. desember 1954, og oppnådde en hastighet på Mach 1.22 i en høyde av rundt 53 000 fot (16 200 m).
Produksjonsmodellen F-102A hadde Hughes MG-3 avfyringssystem, som senere ble oppgradert til MG-10. Det hadde tre interne våpenrom under flykroppen for luft-til-luft missiler. Den vanlige bevæpningen bestod av tre AIM-4 Falcon missiler med en blanding av infrarød og semiaktiv radarsøking. Dørene til de to forreste rommene hadde rør for tolv 70 mm FFAR-raketter. Flytypen ble senere oppgradert til å bære to kjernefysiske AIM-26 Falcon missiler i det midtre våpenrommet. Størrelsen på disse våpnene gjorde at våpenrommet ble ombygget ved å fjerne rakettrørene. Det forelå også planer om å tilpasse flyet til den kjernefysiske raketten AIR-2, men disse planene ble ikke realisert.
Utvikling av nye modeller
[rediger | rediger kilde]Den planlagte oppfølgermodellen F-102B og dens forbedringer ble etter hvert til den nye flytypen F-106 Delta Dart. F-102s offisielle populære navn, «Delta Dagger», ble aldri brukt i vanlig dagligtale, men fikk i stedet kallenavnet «Deuce». Den amerikanske presidenten George W. Bush fløy F-102 under sin tjeneste ved nasjonalgarden.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 1 Pilot |
| Lengde | 20,83 m |
| Vingespenn | 11,61 m |
| Høyde | 6,45 m |
| Vingeareal | 61,46 m² |
| Vekt | 8 639 kg (uten last) 14 314 kg (med last) |
| Motor | 1× Pratt & Whitney J57 med etterbrenner; (71 kN kraft) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 1 304 km/t |
| Rekkevidde | 1 609 km (stridsdyktig) 2 175 km (ikke stridsdyktig) |
| Marsjhøyde | 16 764 m |
| Klatrefart | 3 960 m/min |
| Vingelast | 233 kg/m² |
* Gjelder for hovedmodellen F-102A
Varianter
[rediger | rediger kilde]- YF-102A – prototyper
- F-102A – 889 produsert
- TF-102A – Treningsfly med to seter, 111 produsert
- QF-102A – Toseters måldroner for simulering av MiG-21 (konvertert fra F-102A)
- PQM-102A – Ubemannede måldroner (konvertert fra F-102A)