Evolusjonær feminisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Evolusjonær feminisme (eller darwinistisk feminisme) er en retning innen feminismen som gir evolusjonære (dvs. darwinistiske) forklaringer på mekanismene som frembringer og opprettholder patriarkalske (dvs. kvinnefiendtlige) strukturer. Forskjellen fra andre typer feminisme er altså at en evolusjonær feminist tilføyer en teori om patriarkiets opphav. I analysen av at mange samfunn er patriarkalske, og i ønsket om å endre dette, er den evolusjonære feminismen derimot enig med andre feministiske skoler.

Tradisjonelt har mange feminister betraktet evolusjonsbiologi (spesielt human sosiobiologi og evolusjonspsykologi) og feminisme som uforenlige motsetninger, fordi darwinismen ble oppfattet som iboende kvinnefiendtlig.[1] Evolusjonære feminister argumenterer at denne oppfatningen er feilaktig. Der mange tradisjonelle feminister f.eks. tolker evolusjonære forklaringer på ulike kjønnsroller som om de rettferdiggjør patriarkalske strukturer, mener evolusjonære feminister tvert imot at man ikke kan avskaffe patriarkiet før man har forstått kjønnsrollenes opphav.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Dette utvalget av referanser inneholder noen viktige publikasjoner innen evolusjonær feminisme:

  • Blackwell, Antoinette B. (1875). The Sexes Throughout Nature. New York: Putnam's Sons. 
  • Buss, David M., og Neil M. Malamuth, red. (1996). Sex, Power, Conflict: Evolutionary and Feminist Perspectives. New York: Oxford University Press. 
  • Campbell, Anne (2006). «Feminism and evolutionary psychology». I Jerome H. Barkow. Missing the Revolution: Darwinism for Social Scientists. Oxford & New York: Oxford University Press. s. 63–99. 
  • Gowaty, Patricia A. (1992). «Evolutionary biology and feminism». Human Nature. 3: 217–249. 
  • Gowaty, Patricia A., red. (1997). Feminism and Evolutionary Biology: Boundaries, Intersections, and Frontiers. New York: Chapman & Hall. 
  • Grosz, Elisabeth (1999). «Darwin and feminism: preliminary investigations for a possible alliance». Australian Feminist Studies. 14: 31–45. 
  • Liesen, Laurette T. (1995). «Feminism and the politics of reproductive strategies». Politics and the Life Sciences. 14: 145–197. 
  • Rosser, Sue V. (1992). Biology and Feminism: A Dynamic Interaction. New York: Twayne. 
  • Segerstråle, Ullica (1992). «Sociobiology and feminism: enemies or allies?». I Johan van der Dennen. The Nature of the Sexes: The Sociobiology of Sex Differences and the ’Battle of the Sexes’. Groningen: Origin Press. s. 221–232. 
  • Vandermassen, Griet (2005). Who's Afraid of Charles Darwin? Debating Feminism and Evolutionary Theory. Lanham: Rowman & Littlefield. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den skeptiske holdningen til evolusjonsbiologien hos mange feminister eksemplifiseres av disse utvalgte referansene:
    • Fausto-Sterling, Anne (1992). Myths of Gender: Biological Theories about Women and Men (2 utg.). New York: Basic Books. 
    • Fausto-Sterling, Anne (2000). «Beyond difference: feminism and evolutionary biology». I Hilary Rose og Steven Rose. Alas, Poor Darwin: Arguments against Evolutionary Psychology. London: Cape. s. 209–227. 
    • Nelkin, Dorothy (2000). «Less selfish than sacred? Genes and the religious impulse in evolutionary psychology». I Hilary Rose og Steven Rose. Alas, Poor Darwin: Arguments against Evolutionary Psychology. London: Cape. s. 17–32. 
    • Nordal, Inger (2002). «Darwinisme – en fruktbar teori for å forstå ’kvinnens natur’?». I Christina Wegener og Aase Wynn. Er det så naturlig? Perspektiver på kjønn og biologi. Tromsø: Kvinnforsk. s. 11–21.  [en noe bearbeidet versjon av artikkelen ble trykt opp (2009) i Darwin: verden ble aldri den samme (red. D.O. Hessen, T. Lie og N.C. Stenseth), Oslo: Gyldendal, s. 335–347]