Eventyrgården
| Eventyrgården | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Kristian IVs gate | ||
| Land | Norge | ||
| Område | Oslo sentrum | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Heinrich Ernst Schirmer | ||
| Ferdigstilt | 1873 | ||
Foto: Henrik Ørsted (Oslo Museum)
Eventyrgården (også kalt Blunck-gården og Jernhuset) var ei større fireetasjers bygning i Kristian IVs gate 8, 8b og 10 i Oslo sentrum. Den blei oppført i 1873 etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og revet i samband med oppføringa av nybygget for Det norske teatret i 1986. Gården lå midt i kvartalsrekka og utgjorde fondmotiv for Sehesteds gate.[1]
Gården blei bygd for Peter Joachim Christian Blunck, og den blei i begynnelsen benevnt med hans navn. Den var bygd som leiegård, og en av beboerne var konsul og mesén Axel Heiberg.
I 1894 flytta Deichmanske bibliotek inn. Dette var bibliotekets første lokaler med romslig plass til å vise fram boksamlinga, og det var her det blei et skikkelig folkebibliotek.
Gården blei nå kalt Eventyrgården, fordi fasaden blei pynta med ti medaljonger med eventyrmotiver. Disse var utført av Stephan Sinding etter tegninger av Erik Werenskiold.
Deichmanske blei i Eventyrgården til bibliotekets nybygg på Hammersborg stod klart i 1933. Da flytta Mekaniske Verksteders Landsforening inn i gården, noe som gav den det noe mindre poetiske navnet Jerngården. MVL hadde for øvrig eid bygninga sia 1917.
Gården hadde også ei bakbygning. Her hadde P.J.C. Blunck verksted. Han var utdanna rørlegger, men også registrert som smed, gjørtler, kopper- og blikkenslager, snekker, maler og lakkerer. Hos Blunck blei mange av byens skulpturer og fontener i støpejern og bronse produsert, blant annet Psyke (ukjent kunstner), som står på Halfdan Kjerulfs plass.[2]
Høyere opp i bakbygninga holdt Kristiania tekniske skole (den seinere Oslo ingeniørhøgskole) til i sine 16 første år, fra 1873 til 1889.
Se også[rediger | rediger kilde]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Teaterbygget utgjør i dag fondmotivet, men hovedinngangen der er forskjøvet en del, slik at aksen i Sehesteds gate treffer noe skeivt.
- ^ Psyke, som er lagd i 1874, stod fra 1958 i krysset Grefsensveien/Sandakerveien. I 1984 blei den flytta til dagens plassering.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Stephan Tschudi-Madsen: Sehesteds plass – bokens plass, Aschehoug 1997.