Vis kilden til Evangeliet etter Johannes

[[Fil:El Greco 034.jpg|thumb|[[El Greco]]: [[Evangelisten Johannes]]. Johannes holder en kalk med en drage i, en attributt som viser til en helgenlegende om ham.{{sfn|Stracke|2014}}]]
[[Fil:Åhus kyrka-18.jpg|alt=Evangelisten Johannes står ved et bord og holder en bok i den ene hånden og en fjærpenn i den andre. Ved føttene hans står en ørn.|thumb|Evangelisten Johannes, med ørnen som attributt. Et maleri fra 1600-tallet av ukjent kunstner i Sankta Maria kyrka i [[Åhus]], Sverige.]]
'''Evangeliet etter Johannes''' ([[gresk]]: {{gresk|Εὐαγγέλιον κατὰ Ἰωάννην}} – ''Euangélion katà Iōánnēn''), også kalt '''Johannesevangeliet''' og forkortet ''Joh'', er et av de fire [[Evangelium|evangeliene]] i [[Det nye testamentet]]s [[Bibelens kanon|kanon]]. Tradisjonelt er det plassert som nummer fire, etter de [[De synoptiske evangelier|synoptiske evangeliene]] til [[Evangeliet etter Matteus|Matteus]], [[Evangeliet etter Markus|Markus]] og [[Evangeliet etter Lukas|Lukas]]. Johannes åpner med vitnesbyrdet til [[Johannes Døperen|Døperen Johannes]], og avslutter med Jesu død, begravelse og oppstandelse, samt beretninger om åpenbaringer av ham etter oppstandelsen.

Selv om Johannes-evangeliets forfatter er anonym,{{Sfn|Burkett|2002|s=215}} har kristen tradisjon historisk sett tilskrevet det til [[Evangelisten Johannes|disippelen Johannes]], sønn av Sebedeus, og en av Jesu tolv [[apostler]]. Evangeliet er tett knyttet sammen i stil og innhold til de tre overlevende brevene tilskrevet Johannes. Derfor behandler kommentatorer evangeliet og brevene,{{Sfn|Lindars|1990}} sammen med [[Johannes' åpenbaring]], som et korpus av johanninsk litteratur, selv om de ikke nødvendigvis er skrevet av samme forfatter.{{Refn|{{harvnb|Harris|2006|s=479}}: «Most scholars believe that the same person wrote all three documents but that he is not to be identified with either the apostle John or the author of the Gospel.»|group=Note}}

C. K. Barrett,{{Sfn|Barrett|1978|s=133}}{{Refn|Bruken av førsteperson flertall i Johannes, spesielt i brevene, er grunnlagene for disse teoriene. Barrett siterer i så måte Robinson, som i 1965 påsto «the gospel is composed in Judea and under the pressure of controversy with "the jews" {{sic}} of that area. But in its present form it is an appeal to those outside the Church, to win to the faith that Greek speaking Diaspora Judaism to which the author now finds himself belonging.»{{sfn|Barrett|1978|s=137}}|group=Note}} og senere [[Raymond Edward Brown|Raymond E. Brown]],{{Sfn|Brown|1966|s=43}} har foreslått en teori om opphavet til evangeliet: at en tradisjon ble utviklet rundt det «johanninske miljøet», og at denne tradisjonen ga opphav til evangeliet.{{Sfn|Ehrman|2009}} Oppdagelsen av et stort antall av [[Papyrus|papyrusfragmenter]] av manuskripter med johanninske temaer har fått flere forskere til å erkjenne at tekstene var blant de mest innflytelsesrike i den tidlige kirken.{{Sfn|De Santos Otero|1993|s=97}}

Talene og samtalene som dette evangeliet inneholder ser ut til å være opptatt av temaer knyttet til debatten mellom kirker og synagoger på tidspunktet for tilblivelsen.{{Sfn|Lindars|1990|s=53}} Det er verdt å legge merke til at i Johannes ser fellesskapet ut til å definere seg først og fremst i motsetning til [[jødedommen]], snarere enn som en del av et bredere kristent fellesskap.{{Refn|{{harvnb|Chilton|Neusner|2006|s=5}}: «by their own word what they (the writers of the New Testament) set forth in the New Testament must qualify as a Judaism.&nbsp;… [T]o distinguish between the religious world of the New Testament and an alien Judaism denies the authors of the New Testament books their most fiercely held claim and renders incomprehensible much of what they said.»|group=Note}} Selv om [[kristendommen]] startet som en bevegelse innen jødedommen, ble trosretningen gradvis atskilt fra jødedommen på grunn av gjensidig opposisjon mellom de to religionene.{{Sfn|Lindars|1990|s=59}}

== Struktur og innhold ==
[[Fil:Saint John the Evangelist Church (Covington, Kentucky) - stained glass, tympanum, Gospel of John - In the beginning was the word.jpg|thumb|alt=Glassmaleri fra en kirke viet Johannes i Covington, Kentucky. En mørk ørn med halo og utspente vinger står på en bok. Under boken et banner med teksten «In principio erat verbum» («I begynnelsen var Ordet», Joh 1,1).|Glassmaleri fra en kirke viet evangelisten Johannes i Covington, Kentucky. Ørnen er et vanlig symbol for Johannes i kristen ikonografi. [[Hieronymus]] karakteriserte Johannes som en som tok på seg vinger som ørnen og drøftet de høyere ting, slik som Ordet.{{sfn|Stracke|2014}}]]
Johannesevangeliet kan deles inn i fire deler: en prolog (1,1–18); Tegnenes bok (1,19–12,50); Herlighetens bok (13,1–20,31), og en epilog (21).{{Sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|s=305}}

Strukturen er svært skjematisk. Evangeliet forteller om syv «tegn», som kulminerer i oppvekkelsen av [[Lasarus]] (et frampek på Jesu oppstandelse), og syv «jeg er»-utsagn og -taler, som kulminerer i Tomas' proklamasjon av Jesus som «min herre og min Gud» – den samme tittelen (''dominus et deus'') som den [[Liste over romerske keisere|romerske keiser]] [[Liste over romerske keisere|Domitian]] tok.{{Sfn|Witherington|2004s=83}}

=== Prolog ===
Jesus blir plassert i sin kosmiske rolle som det evige [[Logos]] som ble til menneske og åpenbarer [[Gud Fader|Gud]].{{sfn|Edwards|2015|s=171}}

=== Tegnenes bok ===
Dette er beretningen om Jesu offentlige virke. Delen starter med introduksjonen av hans første [[disipler]], og består av syv mirakler, eller «tegn», ispedd lange dialoger, diskurser, «amen, amen»-utsagn og «jeg er»-utsagn, og kulminerer med oppvekkelsen av [[Lasarus]] fra de døde. I Johannes det er denne hendelsen, og ikke [[tempelrenselsen]], som får de religiøse myndighetene til å kreve Jesus henrettet.

De syv tegnene består av Jesu mirakel ved bryllupet i Kana, hvor han gjør vann til vin; at han helbreder sønnen til en kongelig embetsmann; han helbreder en syk ved [[Betesda]]; han metter 5 000 menn; han går på vannet; han helbreder en mann som var født blind, og han vekker opp Lasarus fra de døde.

=== Herlighetens bok ===
[[Fil:Christ_Taking_Leave_of_the_Apostles.jpg|alt=Jesus holder avskjedstalen for de elleve gjenværende disiplene, fra alterbildet Maestà av Duccio, 1308–1311. Jesus sitter vendt mot de elleve i et rom i overetasjen. En rad av disipler ser ut til å sitte på en benk eller stoler, skjult av den andre raden, som sitter på gulvet foran. Både Jesus og den øvre raden med disipler har haloer rundt hodene.|høyre|miniatyr|Jesus holder avskjedstalen for de elleve gjenværende disiplene, fra alterbildet [[Maestà (Duccio)|Maestà av Duccio]], 1308–1311.]]
Denne delen utgjør beretningen om Jesu lidelse og død, oppstandelse, og at han åpenbarte seg etter oppstandelsen. Lidelsesfortellingen åpner med en beretning om [[det siste måltid]]et som har store forskjeller fra synoptikernes versjon. Johannes forteller at Jesus vasket disiplenes føtter, i stedet for å fortelle om den nye pakt i hans kropp og [[Jesu blod|blod]].{{Sfn|Harris|2006}} Deretter følger Jesu avskjedstale til disiplene, og beretningen om forrådelsen, arrestasjonen, rettssaken, hans død og begravelse, åpenbaringene etter oppstandelsen, og [[Misjonsbefalingen|oppdraget]] til følgerne hans. Delen avsluttes med en konklusjon om formålet med å skrive ned evangeliet:{{Sfn|Edwards|2015|s=171}} «for at dere [leserne] skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.» <ref>{{bibelvers|Joh 20,31}}</ref>

=== Epilog ===
Dette er beretningen om Jesus som viser seg for disiplene ved sjøen etter at han er stått opp.{{Sfn|Edwards|2015|s=171}} Et stort flertall av forskere tror at dette kapittelet er et tillegg til evangeliet.{{Sfn|Bauckham|2007|s=271}}

== Tilblivelse ==

=== Forfatterskap, datering og opphav ===
Evangeliet etter Johannes er skrevet anonymt. Tradisjonelt har kristne identifisert forfatteren som «den disippelen Jesus hadde kjær», nevnt i Joh 21,24,<ref>{{bibelvers|Joh 21,24}}</ref> som forstås å være Johannes, sønn av Sebedeus, en av Jesu tolv [[apostler]]. Dette blir imidlertid avvist av flertallet av moderne [[Tekstkritisk bibelforskning|bibelforskere]].{{Sfn|Burkett|2002|s=215}}{{Sfn|Lindars|Edwards|Court|2000|s=41–42}}<ref group="Note" name="Authorship">For bakgrunnen for denne tradisjonen, og grunnene til at de fleste moderne forskere avviser den, se {{harvnb|Lindars|Edwards|Court|2000|s=41–42}}. </ref> Likevel blir forfatteren av det fjerde evangeliet noen ganger kalt [[evangelisten Johannes]], ofte som en forenkling, siden forfatterens egentlige navn forblir ukjent.

Et signifikant mindretall anerkjenner apostelen Johannes som den rette forfatter. Lærde har argumentert med at den stilistiske enheten til Johannes er et viktig motargument til teorier om flere redigeringsstadier.{{Sfn|Carson|Moo|2009|s=246}} Dessuten var den gjennomgående meningen i urkirken at Johannes er forfatteren. Boken er med i alle tidlige kanoniske lister, på tross av at det fantes mange avvikende tolkninger av evangeliet, tolkninger som var i strid med normen.{{Sfn|Blomberg|2011|s=25}}

Johannes-evangeliet er vanligvis datert til år 90–110.{{Sfn|Lincoln|2005|s=18}}{{Refn|For årsakene til denne dateringen, se{{harvnb|Lincoln|2005|s=18}}|group="Note"}} Det ble til i et jødekristent miljø i ferd med å splittes fra den jødiske synagogen.{{Sfn|Burkett|2002|s=215–216}} Bibelforskere mener at teksten gikk gjennom to til tre redigeringer, eller «utgaver», før det fikk sin nåværende form.{{Sfn|Edwards|2015|s=ix}}{{Sfn|Ehrman|2004|s=164–165}}

Johannes, som vanligvis beskriver Jesu motstandere bare som «jødene», er mer gjennomgående fiendtlig til «jødene» enn noe annet nytestamentlig skrift.{{Sfn|Dunn|1992|s=183}}<ref group="Note" name="Jews">For detaljer, see {{harvnb|Dunn|1992|s=183}}</ref> Historiker og tidligere romersk-katolsk prest James Carroll viser at et eksempel på dette er fra Joh 8,44, hvor Jesus påstår at jødene er djevelens avkom.{{Sfn|Carroll|2001|s=92}} I 8,38 og 11,53 framstilles «jødene» som noen som ønsker å drepe Jesus. Carroll påpeker imidlertid at både dette og andre utsagn i [[evangeliet etter Matteus]] og [[1. Tessalonikerbrev]] ikke bør bli lest som bevis på jødehat, men på sekteriske konflikter mellom jøder i de tidlige fasene av den kristne kirken.{{Sfn|Carroll|2001|s=85}}

Nytestamentler Obrey M. Hendricks jr. skriver at på tross av beskrivelsen av jødene i dette evangeliet, vil en nøye lesning vise at «jødene» er en beskrivelse av den religiøse autoriteten ved tempelet, heller enn en religiøs eller etnisk gruppe som jødefolket generelt.{{Sfn|Hendricks|2007}} I senere århundrer ble Johannes brukt til å støtte [[antisemittisk]] polemikk, men forfatteren av evangeliet så på seg selv som en jøde, forsvarte Jesus og hans følgere som jøder, og skrev for et sannsynligvis overveiende jødisk fellesskap.{{Sfn|Senior|1991|s=155–156}}{{Sfn|Dunn|1992|s=209}}

=== Kilder ===
[[Rudolf Bultmann]] argumenterte, i et betydningsfullt verk publisert i 1941, for at Johannes' kilder var en hypotetisk «tegnkilde», et proto-evangelium som lister opp Kristi mirakler, en åpenbaringstale, og en lidelsesberetning. Bultmanns verk, kombinert med andre forskeres, førte til en akademisk konsensus i den andre halvdelen av 1900-tallet om at Johannes-evangeliet var uavhengig av Matteus, Markus og Lukas, kjent som [[De synoptiske evangelier|de synoptiske evangeliene]]. Denne enigheten brøt sammen i det siste tiåret av århundret, og etter dette har flere forskere ment at Johannes visste om synoptikerne, spesielt Markus, mens hypotesen om en «tegnkilde» har blitt sterkere undergravd.
{{Sfn|Lincoln|2005|s=29–30}}

Teorier om enten total uavhengighet av eller total avhengighet av synoptikerne er imidlertid stort sett avvist i senere litteratur om evangeliet. På den ene siden er det elementer som et distinktivt johanninsk språk, de lange talene og samtalene, og prologen om Logos, som alle er klart unike for Johannes. På den andre siden finnes det mange episoder som deles av de andre tre evangeliene.
{{Sfn|Porter|2015s=69–70}}

De viktigste kildene brukt av evangelisten var de jødiske skriftene ([[Tanákh|Tanakh]], mer eller mindre identisk med det kristne [[gamle testamentet]]), sannsynligvis i gresk oversettelse. Johannes siterer fra dem direkte, refererer viktige personer fra dem, og bruker fortellinger fra dem som grunnlag for flere av talene. Men forfatteren var også kjent med ikke-jødiske kilder: prologens Logos (Ordet som var hos Gud fra begynnelsen) stammer fra både det jødiske begrepet om den kvinnelige Visdommen, og fra de greske filosofene. Johannes 6 alluderer til både [[utferden fra Egypt]] og gresk-romerske mysteriekulter. Johannes 4 alluderer til [[Samaritaner|samaritansk]] tro om Messias.{{Sfn|Reinhartz|2011|s=155}}

=== Historisk troverdighet ===
Kapittel 19 og 21 i Johannes hinter til at «disippelen som Jesus hadde kjær» var et øyevitne til Jesu virke, men flertallet av forskere er forsiktige med å ta dette for gitt.{{Sfn|Witherington|2004|s=84}}{{Sfn|Kysar|2007|s=80}} Med unntak av stedene i de synoptiske evangeliene som kalles «de johanninske lynnedslagene»{{Refn|Begrepet ''johanninske lynnedslag'' viser til utsagnet fra [[Q-kilden]] i Matt 11,25–27 og Luk 10,21–22. Det ble skapt av Karl von Hase i en forelesningsserie i 1823–24 med tittelen ''Geschichte Jesu'': «…&nbsp;wie ein Aerolith aus dem johanneischen Himmel gefallen&nbsp;…» («…&nbsp;falt som en meteoritt fra den johanninske himmel&nbsp;…»){{sfn|Denaux|1992|s=113-47}}|group=Note}} er Jesu ord og lære i de synoptiske evangeliene veldig forskjellig fra nedtegnelsene i Johannes. Siden 1800-tallet har noen tekstforskere argumentert med at talene i johanninsk stil med mindre sannsynlighet er historiske, og heller er skrevet med teologiske formål.{{Sfn|Sanders|1995|s=57;70–71}}

Forskere er vanligvis enige i at Johannes ikke er helt uten historisk verdi.{{Sfn|Theissen|Merz|1998}} Det er blitt overveiende aksept for at enkelte utsagn i Johannes er like gamle som eller eldre enn de synoptiske utsagnene. Forfatterens beskrivelse av topografien rundt Jerusalem er ofte bedre enn synoptikernes, hans vitnesbyrd om at Jesus ble henrettet før, heller enn i, påskehøytiden, kan godt være mer nøyaktig, og hans beskrivelse av Jesus i hagen og det første møtet holdt av de jødiske myndighetene kan være mer historisk plausible enn de synoptiske parallelltekstene.{{Sfn|Theissen|Merz|1998|s=36–37}}

=== Teksthistorie og plassering i Det nye testamentet ===
[[Fil:P52_recto.jpg|alt=Rylands Papyrus er kanskje det tidligste fragmentet av Det nye testamentet, datert fra håndskriften til omkring år 125. Det framstår som et brunlig avriv av papyrus, med form nesten som en trekant. Det er påskrevet med gresk tekst, noe av teksten er uleselig på grunn av skaden på fragmentet.|miniatyr|[[Papyrus 52|Rylands Papyrus]] er kanskje det tidligste fragmentet av Det nye testamentet, datert fra håndskriften til omkring år 125.]]
[[Papyrus 52|Rylands Papyrus P52]], et gresk papyrusfragment med Johannes 18,31–33 på en side og 18,37–38 på den andre, blir vanligvis datert til den første halvdelen av det andre århundre, og er det eldste kjente nytestamentlige manuskript.{{Sfn|Metzger|Ehrman|1985|s=55–56}} Et forholdsvis komplett manuskript eksisterer fra senest begynnelsen av det tredje århundre, så det tekstlige beviset for dette evangeliet er vanligvis akseptert som både tidligere og mer troverdig enn for noen andre.

Johannes-evangeliet står som nummer fire i den vanlige rekkefølgen av evangeliene, etter Matteus, Markus og Lukas.

== Teologi ==

=== Kristologi ===
Evangeliet etter Johannes presenterer en «høy [[kristologi]]» som skildrer Jesus som guddommelig, og likevel, ifølge noen uortodokse tolkninger, underordnet den ene Gud.{{Sfn|Hurtado|2005|s=53}} I verket ''[[Summa Theologica]]'' avviser likevel [[Thomas Aquinas]] at personene i [[Den hellige treenighet|Treenigheten]] ikke er likestilte, og han avviser også argumenter mot en slik likestilling som er basert på johanninske passasjer.<ref>''[Summa Theologica]'', del I, [http://www.newadvent.org/summa/1042.htm spørsmål XLII].</ref> Johannes-evangeliet konsentrerer seg mer om Sønnens forhold til [[Gud Fader|Far]] enn [[De synoptiske evangelier|synoptikerne]] gjør. Det viktigste eksempelet er i Johannes 17.

==== Jesu guddommelige rolle ====
I de synoptiske evangeliene snakker Jesus ofte om [[Guds rike]], mens hans egen guddommelige rolle er skjult (jf. «[[den messianske hemmeligheten]]»). I Johannes snakker Jesus åpent om sin guddommelige rolle. Med flere «jeg er»-utsagn viser han til Faderens egen uttalelse om sin identitet, utsagnet «Jeg er den jeg er» (2. Mos 3,14). Utsagnene brukes til å identifisere Jesus med viktige symboler.{{Sfn|Harris|2006|s=302–310}} Han sier «jeg er»:

* livets brød (6,35)
* verdens lys (8,12)
* porten inn til sauene (10,7)
* [[Den gode hyrde|den gode gjeteren]] (10,11)
* oppstandelsen og livet (11,25)
* veien, sannheten og livet (14,6)
* det sanne vintre (15,1)

==== Logos ====
I prologen identifiserer Johannes Jesus som Logos (Ordet). I [[Antikkens greske filosofi|antikk gresk filosofi]] ble begrepet ''[[logos]]'' brukt om prinsippet om kosmisk fornuft. I denne forstand lignet det på det hebraiske begrepet [[Visdom]], Guds nære medhjelper i skapelsen. Den [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske jødiske]] filosofen [[Filon]] slo sammen disse to temaene da han beskrev Logos som Guds skaper av og mekler med den materielle verden. Evangelisten tilpasset Filons beskrivelse av Logos for å bruke den om Jesus, [[inkarnasjonen]] av Logos.{{Sfn|Harris|2006|s=302–310}}

=== Korset ===
Beskrivelsen av Jesu død i Johannes er unik sammenlignet med de tre andre evangeliene. Den ser ikke ut til å bygge på typer av forsoningsteologi som handler om stedfortredende offer (jf. Mark 10,45; Rom 3,25), men framstiller heller Jesu død som hans herliggjørelse og at han vender tilbake til Far. På samme måte er de tre «lidelsesforutsigelsene» fra de synoptiske evangeliene byttet ut i Johannes, med tre forekomster av at Jesus forklarer hvordan han vil bli opphøyet eller «løftet opp» (Joh 3,14; 8,28; 12,32). Verbet for «å løfte opp» viser tvetydigheten som brukes i Johannes' korsteologi: Jesus er fysisk løftet opp fra jorden ved korsfestelsen, men også på samme tid opphøyet og herliggjort.{{sfn|Kysar|1976|s=49–54}}

=== Sakramenter ===
[[Fil:Hosios Loukas (narthex) - North wall (Washing the feet) 04.jpg|thumb|alt= Mosaikk fra klosterkirken Hosios Loukas i Hellas. Jesus, i blå kappe, står bøyd over et vaskefat og vasker Peters føtter. Peter peker på hodet sitt. De andre apostlene står og sitter på hver side av de to.|Mosaikk fra klosterkirken Hosios Loukas i Hellas. Skal fotvaskingen regnes som en referanse til dåpen? Når Johannes forteller om dette, i stedet for om innstiftelsen av nattverden, betyr det heller at sakramentene ikke er viktige?]]
Blant de mest kontroversielle områdene innenfor tolkning av Johannes er evangeliets [[Sakrament|sakramentsteologi]]. Tekstforskeres syn har fordelt seg langs et vidt spekter, fra anti-sakramentalt og ikke-sakramentalt, til ultra-sakramentalt og hyper-sakramentalt. Forskere er uenige både om hvorvidt og hvor ofte Johannes refererer til sakramentene i det hele tatt, og om hvor viktige de i så fall er for forfatteren. Enkelte forskeres svar på ett av disse spørsmålene korresponderer ikke alltid med deres svar på det andre.{{Sfn|Bauckham|2015}}

==== Bruk av allusjon ====
Ifølge [[Rudolf Bultmann]] er det tre [[Allusjon|allusjoner]] til sakramentene: en til [[dåp]] (3,5), en til [[nattverd]] (6,51–58), og en til begge (19,34). Han mente at disse passasjene var senere tillegg til teksten, men de fleste forskere avviser nå denne vurderingen. Noen tekstforskere på den mindre sakramentale siden av spekteret benekter at det er noen sakramentale allusjoner i disse passasjene eller i evangeliet som helhet, mens andre ser sakramental symbolisme brukt på andre temaer i disse og andre passasjer. Oscar Cullmann og Bruce Vawter, henholdsvis [[Protestantisme|protestant]] og [[katolikk]], og begge på den sterkere sakramentale siden av spekteret, har funnet sakramentale allusjoner i de fleste kapitlene. Cullmann fant referanser til dåp og nattverd gjennom hele evangeliet, og Vawter fant i tillegg referanser til [[ekteskap]] i 2,1–11; [[Sykesalving|salving av syke]] i 12,1–11; og [[Pønitens|bot]] i 20,22–23. Mot midten av spekteret er [[Raymond Edward Brown|Raymond Brown]] mer tilbakeholden enn Cullmann og Vawter, men mer åpen enn Bultmann og hans skole. Han identifiserte flere passasjer som inneholder sakramentale allusjoner, og sorterte dem etter sin vurdering av graden av sikkerhet.{{Sfn|Bauckham|2015}}

==== Viktigheten for evangelisten ====
De fleste tekstforskere på den sterkere sakramentale siden av spekteret vurderer sakramentene som svært viktige for evangelisten. Også noen av forskerne som finner få sakramentale referanser, slik som Udo Schelle, mener at disse få referansene er meget viktige. Schelle ser på Johannes' sakramentalisme som en motvekt til [[doketisk]] anti-sakramentalisme. James Dunn, derimot, er enig i at det finnes anti-doketiske passasjer, men ser på fraværet av en beretning om nattverdsinnstiftelsen som et bevis på en anti-sakramentalisme i Johannes, som er ment som en advarsel mot å tenke at evig liv avhenger av et fysisk ritual.{{Sfn|Bauckham|2015}}

=== Individualisme ===
Sammenlignet med de synoptiske evangeliene er Johannes-evangeliet markant individualistisk, på den måten at det vektlegger individets relasjon til Jesus mer enn fellesskapet som egenskap for Kirken.{{Sfn|Bauckham|2015}}{{Sfn|Moule|1962|s=172}} Dette kommer i stor grad til uttrykk ved en gjennomgående bruk av grammatisk entall i forskjellige [[Aforisme|aforistiske]] utsagn av Jesus i evangeliet.{{Sfn|Bauckham|2015}}<ref group=Note>Bauckham (2015) kontrasterer Johannes' konsistente bruk av tredjeperson entall («Den som&nbsp;…»; «Hvis noen&nbsp;…»; «Hver den som&nbsp;…»; «Ingen&nbsp;…») med de alternative konstruksjonene i tredjeperson flertall som kunne vært brukt i stedet («De som&nbsp;…»; «Alle de som&nbsp;…»; etc.). Han bemerker også at det eneste unntaket finnes i prologen, hvor det har et narrativt formål. Aforismene senere i teksten har til formål å være etisk rettledende.</ref> Ifølge Richard Bauckham er det bemerkelsesverdig hvor lite oppmerksomhet Johannes gir det at troende kommer inn i en ny gruppe når de konverterer.{{Sfn|Bauckham|2015}} Det intime personlige forholdet mellom den troende og Jesus, der den troende «blir i» Jesus og Jesus i den troende, er også et individualistisk trekk.{{Sfn|Moule|1962}}{{Sfn|Bauckham|2015}}<ref group="Note">({{bibelvers|Joh 6,56}}; {{bibelvers|Joh 10,14–15}}; {{bibelvers|Joh 10,38}}; {{bibelvers|Joh 14,10}}; 14,17; 14,20; 14,23)</ref>

=== Døperen Johannes ===
Johannes' omtale av [[døperen Johannes]] er forskjellig fra omtalen i de synoptiske evangeliene. I dette evangeliet blir ikke Johannes kalt «døperen».{{Sfn|Cross|Livingstone|2005}} Døperens virke overlapper med Jesu virke, og Jesu dåp er ikke eksplisitt nevnt, men hans vitnesbyrd om Jesus er tydelig.{{Sfn|Cross|Livingstone|2005}} Evangelisten må nok ha visst om historien om Johannes' dåp av Jesus, og han gjør viktige teologiske poenger ut av den.{{Sfn|Barrett|1978|s=16}} Han setter døperen underordnet Jesus, kanskje som en respons til tilhengere av døperens sekt som så på Jesu bevegelse som et utspring av deres bevegelse.{{Sfn|Harris|2006}}

I Johannes-evangeliet går Jesus og hans disipler til Judea tidlig i Jesu virke, før Døperen Johannes ble fengslet og henrettet av Herodes. Han leder et dåpsarbeid større enn Johannes' eget. Noen bibelhistorikere har vurdert det slik at denne beretningen ikke inneholder historisk korrekt informasjon.{{Sfn|Funk|Jesus Seminar|1998|s=365–440}} Ifølge disse bibelhistorikerne var Johannes sannsynligvis sterkere til stede i offentligheten enn Jesus.{{Sfn|Funk|Jesus Seminar|1998|s=268}}

=== Gnostiske elementer ===
Selv om evangeliet vanligvis ikke blir forstått som [[Gnostisisme|gnostisk]], har mange forskere, blant andre Bultmann, hevdet at Johannes-evangeliet har elementer til felles med [[Gnostisisme|gnostisismen]].{{Sfn|Harris|2006}} Kristen gnostisisme var ikke fullt utviklet før midten av det andre århundret, og de «proto-ortodokse» kristne på denne tiden la mye arbeid i å undersøke og å avvise gnostisismen.{{Sfn|Olson|1999|s=36}} Å si at Johannes-evangeliet inneholdt elementer av gnostisisme er å anta at gnostisismen hadde utviklet seg til et nivå som krevde at forfatteren skulle respondere på det.{{Sfn|Kysar|2005|s=88ff}} Bultmann, for eksempel, hevdet at åpningstemaet i Johannes-evangeliet, det pre-eksisterende Logos, faktisk var et gnostisk tema. Andre forskere, for eksempel [[Raymond Edward Brown|Raymond E. Brown]], har hevdet at «det pre-eksisterende Logos»-temaet stammer fra de eldre jødiske skriftene i det åttende kapittel i [[Salomos ordspråk|Ordspråkene]], og at det var fullt utviklet som et tema i hellenistisk jødedom av [[Filon]].{{Sfn|Brown|1997}}

Sammenligninger med gnostisismen er ikke basert på hva forfatteren sier, men i det språket han bruker til si det, spesielt bruken av begrepene Logos og lys.{{Sfn|Van den Broek|Vermaseren|1981|s=467ff}} Forskere som [[Raymond Edward Brown|Raymond E. Brown]] har mot dette argumentert med at det gamle jødiske [[Qumran]]-samfunnet også brukte begrepene lys mot mørke. Argumentene til Bultmann og hans skole ble alvorlig svekket ved midten av 1900-tallet, ved funn av [[Nag Hammadi-skriftene]] av genuine gnostiske skrifter – som er ulike Johannes-evangeliet, samt [[Qumran]]-biblioteket av jødiske skrifter – som ofte ligner på Johannes-evangeliet.{{Sfn|Combs|1987}}

Gnostikerne leste Johannes, men tolket det forskjellig fra måten ikke-gnostikerne gjorde.{{Sfn|Most|2005|s=121ff}} Gnostisismen lærte at frelsen kom fra ''gnosis'', hemmelig kunnskap, og gnostikerne så ikke på Jesus som frelser, men en som åpenbarte kunnskap.{{Sfn|Skarsaune|2008|s=247ff}} Barnabas Lindars hevder at evangeliet lærer at frelse bare kan oppnås gjennom åpenbaret visdom, spesielt tro på (bokstavelig talt tro ''inn i'') Jesus.{{Sfn|Lindars|1990|s=62}}

Raymond Brown framholder at «Det johanninske bildet av en frelser som kom fra en fremmed oververden, som sa at verken han eller de som tok imot ham var av denne verden,<ref>{{bibelvers|Joh 17,14}}</ref> og som lovet å komme tilbake for å ta dem til en himmelsk bolig<ref>[https://www.biblegateway.com/passage/?search=John+14%3A2%E2%80%933&version=DRA John 14:2–3]{{bibelvers|Joh 14,2–3}}</ref> kan settes inn i det gnostiske verdensbildet (selv om Guds kjærlighet til verden i Joh 3,16 ikke kan).»{{Sfn|Brown|1997|s=375}} Det har blitt foreslått at likheter mellom Johannes-evangeliet og gnostisismen kan stamme fra felles røtter i den jødiske apokalyptiske litteraturen.{{Sfn|Kovacs|1995}}

== Sammenligning med synoptikerne ==
Evangeliet etter Johannes er vesentlig forskjellig fra de [[De synoptiske evangelier|synoptiske evangeliene]], med store variasjoner i materialet, teologisk vektlegging, kronologi og litterær stil. Det er også noen avvik mellom Johannes og synoptikerne, noen ganger til og med motsetninger.{{Sfn|Burge|2014|s=236–237}}

=== Materiale ===
[[Fil:Jahreskrippe St Johannes Neumarkt Opf 021.jpg|thumb|alt=Dukketablå av fortellingen om at Jesus gjør vann til vin. Jesus og kjøkemesteren ser på seks store krukker. En kvinne heller vann i en av dem.|Fortellingen om bryllupet i Kana, hvor Jesus gjorde vann til vin, er et av de sju tegnene i Johannes-evangeliet. Fortellingen er ikke med i noen av de synoptiske evangeliene.]]
Johannes mangler hendelser fra synoptikerne, slik som Jesu dåp,{{Sfn|Funk|Hoover|Jesus Seminar|1993}} kallelsen av de tolv apostlene, eksorsismer, lignelser, forklarelsen på fjellet og nattverden. Omvendt inneholder det hendelser som ikke finnes hos synoptikerne, slik som vinunderet i bryllupet i Kana, oppvekkelsen av Lasarus, da Jesus vasket disiplenes føtter, og flere besøk til Jerusalem.{{Sfn|Burge|2014|s=236–237}}

I dette evangeliet blir Jesu mor [[Jomfru Maria|Maria]] hyppig nevnt, men aldri identifisert ved navn.{{sfn|Williamson|2004|s=265}}{{sfn|Michaels|1971|s=733}} Johannes hevder at Jesus var kjent som «sønn av [[Josef, Jesu fosterfar|Josef]]» i 6,42. For Johannes var det irrelevant hvilken by Jesus kom fra, for han kommer fra utenfor denne verden, fra [[Gud Fader]].{{Sfn|Fredriksen|2008}}

Johannes har ingen direkte omtale av Jesu dåp,{{sfn|Funk|Hoover|Jesus Seminar|1993|s=1–30}}{{sfn|Burge|2014|s=236–237}} men han siterer [[Johannes Døperen|døperen Johannes]]' beskrivelse av nedstigningen til [[Den hellige ånd]] som en [[Duer|due]], slik det skjer ved Jesu dåp i de synoptiske evangeliene. Store synoptiske taler av Jesus mangler, slik som [[bergprekenen]] og profetien på Oljeberget,{{Sfn|Pagels|2003}} og demonutdrivelser er aldri nevnt som i synoptikerne.{{sfn|Funk|Hoover|Jesus Seminar|1993|s=1–30}}{{sfn|Thompson|2006|s=184}} Johannes lister aldri opp alle de tolv disiplene, og navngir minst en disippel, [[Natanael]], som ikke nevnes hos synoptikerne. [[Apostelen Tomas|Tomas]] er gitt en personlighet utover et rent navn, beskrevet gjennom fortellingen om hans tvil på Jesu oppstandelse.{{sfn|Walvoord|1985|s=313}}

=== Teologisk vektlegging ===
Jesus omtales som Ordet («[[Logos]]»), og Ordet omtales som ''theos'' («gud» på gresk),{{Sfn|Ehrman|2005}} men denne omtalen finnes ikke i de synoptiske evangeliene.{{sfn|Carson|1991|s=117}} I Markus oppfordrer Jesus sine disipler til å holde hans guddommelighet hemmelig, men i Johannes-evangeliet er han veldig åpen for å diskutere det. Han refererer til og med til seg selv som «Jeg er», tittelen Gud gir seg selv i [[Andre Mosebok]] når han åpenbarer seg for [[Moses]]. Hos synoptikerne er hovedtemaet [[Guds rike]] og Himmelriket (sistnevnte i Matteus), mens Johannes' tema er Jesus som kilde til evig liv. Riket blir bare nevnt to ganger.{{sfn|Burge|2014|s=236–237}}{{sfn|Thompson|2006|s=184}} I motsetning til de synoptiske forventningene om Riket (som bruker begrepet ''[[Jesu gjenkomst|parousia]]'', som betyr «komme»), presenterer Johannes en mer individualistisk «realisert» eskatologi.{{Sfn|Moule|1962|s=172–174}}{{Sfn|Sander|2015}}{{Refn|Realisert eskatologi (''Realized eschatology'') er en kristen [[eskatologi|eskatologisk]] teori popularisert av C. H. Dodd (1884–1973). Den står for at de eskatologiske passasjene i [[Det nye testamentet]] ikke henviser til framtidige hendelser, men heller til Jesu virke og hans varige arv.{{sfn|Ladd|Hagner|1993|s=56}} Med andre ord, den står for at kristne eskatologiske forventninger allerede er realisert eller oppfylt.|group=Note}}

=== Kronologi ===
I de synoptiske evangeliene tar Jesu virke et enkelt år, men i Johannes tar det tre år, bevist gjennom referanser til tre [[Pesach|påskehøytider]]. Alle hendelsene er ikke i samme rekkefølge: datoen for korsfestelsen er ulik, det samme gjelder tiden for salvingen av Jesus i Betania. Tempelrenselsen skjer i begynnelsen av Jesu virke i stedet for når det nærmer seg slutten.{{Sfn|Burge|2014|s=236–237}}

=== Litterær stil ===
I de synoptiske evangeliene er sitater fra Jesus vanligvis i form av korte, tydelige uttrykk; i Johannes blir ofte lengre sitater gitt. Ordforrådet er også forskjellig, og fylt med teologisk mening: i Johannes gjør ikke Jesus «mirakler» ([[gresk]]:'' ''δῠνάμεις, dynámeis, entall δύνᾰμῐς, dýnamis), men «tegn» (gresk: σημεῖᾰ, sēmeia, entall σημεῖον, sēmeion) som avslører hans guddommelige identitet.{{Sfn|Burge|2014|s=236–237}} De fleste tekstforskere mener at Johannes ikke inneholder noen [[Parabel (lignelse)|lignelser]].{{Sfn|Barry|1911}} I stedet inneholder det [[Metafor|metaforiske]] fortellinger eller [[Allegori|allegorier]], slik som de om [[Den gode hyrde|den gode gjeteren]] og om det sanne vintre, der hvert enkelt element svarer til en bestemt person, en gruppe, eller en ting. Noen forskere finner imidlertid noen lignelser, som den korte historien om den fødende kvinnen (16,21) eller det døende såkornet (12,24).{{Refn|Se {{harvnb|Zimmermann|2015|s=333–360}}.|group=Note}}

=== Motsetninger ===
Ifølge de synoptiske evangeliene var arrestasjonen av Jesus en reaksjon på tempelrenselsen, mens ifølge Johannes ble den utløst av oppvekkelsen av Lasarus.{{Sfn|Burge|2014|s=236–237}} [[Fariseere|Fariseerne]] blir framstilt som mer legalistiske og i opposisjon til Jesus i de synoptiske evangeliene, mens hos Johannes blir de i stedet framstilt som sterkt splittet, og de debatterer ofte i Johannes' beretninger. Noen, slik som [[Nikodemus]], er til og med delvis sympatiske til Jesus. Dette antas å være en mer nøyaktig historisk skildring av fariseerne, som hadde debatt som en av grunnsetningene i sin trosretning.{{Sfn|Neusner|2003|s=8}}

== Referanser ==

=== Noter ===
<references group="Note"/>

=== Fotnoter ===
<references/>

== Litteratur ==
*{{Cite book
 | last = Barrett | first = C. K.
 | title = The Gospel According to St. John: An Introduction with Commentary and Notes on the Greek Text
 | publisher = [[Westminster John Knox Press]]
 | year = 1978
 | location = Philadelphia
 | edition = 2.
 | isbn = 978-0-664-22180-5
 | url = https://books.google.com/books?id=tWR8DJ6C8KsC
 | ref = harv
}}
*{{Cite article
 | year  = 1911
 | title = Parables
 | last = Barry | first = William
 | editor = Herbermann, Charles
 | work = Catholic Encyclopedia
 | volume = 11
 | publisher = Robert Appleton Company | location = New York
 | url = http://www.newadvent.org/cathen/11460a.htm
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Testimony of the Beloved Disciple: Narrative, History, and Theology in the Gospel of John
 | last = Bauckham | first = Richard
 | publisher = Baker
 | isbn = 978-0-8010-3485-5
 | url = https://books.google.com/books?id=QQzjDM_L7-oC
 | date = 2007
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Gospel of Glory: Major Themes in Johannine Theology
 | last = Bauckham | first = Richard | authormask = 2
 | publisher = Baker Academic
 | location = Grand Rapids
 | year = 2015
 | isbn = 978-1-4412-2708-9
 | url = https://books.google.com/books?id=xpIQBgAAQBAJ
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title=The Historical Reliability of John's Gospel
 | last = Blomberg | first = Craig
 | publisher = InterVarsity Press
 | isbn = 0-8308-3871-6
 | url = https://books.google.com/books?id=yvcktkwnjxEC
 | date = 2011
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Gospel According to John, Volume 1
 | last = Brown | first = Raymond E.
 | author-link = Raymond Edward Brown
 | year = 1966
 | publisher = Doubleday
 | series = Anchor Bible series
 | volume = 29
 | isbn = 978-0-385-01517-2
 | url = https://books.google.com/books?id=olDuAAAAMAAJ
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = An Introduction to the New Testament
 | last = Brown | first = Raymond E.
 | author-link = Raymond Edward Brown
 | year = 1997
 | publisher = Anchor Bible | location = New York
 | url = https://books.google.com/?id=MqpJCgAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=Brown+An+Introduction+to+the+New+Testament
 | isbn = 0-385-24767-2
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Routledge Encyclopedia of the Historical Jesus
 | last1 = Burge | first1 = Gary M.
 | editor1-last = Evans | editor1-first = Craig A.
 | year = 2014
 | publisher = Routledge
 | chapter = Gospel of John
 | url = https://books.google.com/books?id=StasAgAAQBAJ
 | chapter-url = https://books.google.com/books?id=StasAgAAQBAJ&pg=PA236
 | isbn = 978-1-317-72224-3
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = An introduction to the New Testament and the origins of Christianity
 | last = Burkett | first = Delbert
 | year = 2002
 | publisher = Cambridge University Press
 | url = https://books.google.com/?id=EcsQknxV-xQC&pg=PA215&dq=%22John+once+appeared+to+be+a+Hellenistic+gospel%22
 | isbn = 978-0-521-00720-7
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | last1 = Carroll
 | first1 = James
 | title = Constantine's Sword: The Church and the Jews: A History
 | url = https://archive.org/details/constantinesswor00carr
 | date = 2001
 | publisher = Houghton Mifflin
 | page = [https://archive.org/details/constantinesswor00carr/page/92 92]
 | isbn = 978-0-395-77927-9
 | ref=harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Pillar New Testament Commentary: The Gospel According to John
 | last = Carson | first = D. A.
 | date = 1991
 | pubisher = Wm. B. Eardmans Publishing Co. | location = Grand Rapids, MI
}}
*{{Cite book
 | title = An Introduction to the New Testament
 | last1 = Carson | first = D. A.
 | last2 = Moo | first2 = Douglas J.
 | year = 2009
 | publisher = HarperCollins Christian Publishing
 | url = https://books.google.com/books?id=AV5FXRZo5c4C
 | isbn = 978-0-310-53955-1
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Judaism in the New Testament: Practices and Beliefs
 | last1 = Chilton | first1 = Bruce
 | last2 = Neusner | first2 = Jacob
 | year = 2006
 | publisher = Routledge
 | url = https://books.google.com/books?id=izKMqNP2hygC
 | isbn = 978-1-134-81497-8
 | ref = harv
}}
*{{Cite journal
 |title      = Nag Hammadi, Gnosticism and New Testament Interpretation
 |last       = Combs
 |first      = William W.
 |journal    = [[Grace Theological Journal]]
 |volume     = 8
 |issue      = 2
 |year       = 1987
 |pages      = 195–212
 |url        = https://faculty.gordon.edu/hu/bi/ted_hildebrandt/NTeSources/NTArticles/GTJ-NT/Combs-NagHammadi-GTJ.htm
 |ref        = harv
 |accessdate = 2017-06-07
 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20161021094821/https://faculty.gordon.edu/hu/bi/ted_hildebrandt/NTeSources/NTArticles/GTJ-NT/Combs-NagHammadi-GTJ.htm
 |url-status = dead
}} {{Wayback|url=https://faculty.gordon.edu/hu/bi/ted_hildebrandt/NTeSources/NTArticles/GTJ-NT/Combs-NagHammadi-GTJ.htm |date=20161021094821 }}
*{{Cite book
 | title = The Oxford Dictionary of the Christian Church
 | editor-last1 = Cross | editor-first1 = Frank Leslie
 | editor-last2 = Livingstone | editor-first2 = Elizabeth A.
 | year = 2005
 | publisher = Oxford University Press | location = New York
 | chapter = John, Gospel of St.
 | url = https://books.google.com/books?id=fUqcAQAAQBAJ
 | chapter-url = https://books.google.com/books?id=fUqcAQAAQBAJ&pg=PA887
 | isbn = 978-0-19-280290-3
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title=John and the Synoptics
 | chapter=The Q-Logion Mt 11,27 / Lk 10,22 and the Gospel of John
 | last=Denaux | first=Adelbert
 | editor-last=Denaux | editor-first=Adelbert
 | publisher=Leuven University Press
 | year=1992
 | isbn=978-90-6186-498-1
 | series=Bibliotheca Ephemeridum Theologicarum Lovaniensium 
 | volume=101
 | pages=113–47
 | url=https://books.google.com/books?id=V5OwDM1Tu6MC
 |chapter-url=https://www.academia.edu/5371617/The_Q-Logion_Mt_11_27_Lk_10_22_and_the_Gospel_of_John
 | ref=harv
}}
*{{Cite book
 | title = Jews and Christians: The Parting of the Ways—A.D. 70 to 135
 | editor1-last = Dunn | editor1-first = James D. G.
 | year = 1992
 | publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing
 | location = Grand Rapids, Michigan
 | isbn = 978-0-8028-4498-9
 | url = https://books.google.com/books?id=9zCh9SBb6Y8C
 | ref = harv
}}
**{{Cite book
 | title = 'The Parting of the Ways' from the Perspective of Rabbinic Judaism
 | last = Alexander | first = Philip S.
 | url = https://books.google.com/books?id=9zCh9SBb6Y8C&pg=PA1
 | ref = harv
| isbn = 978-0-8028-4498-9 | year = 1992 }}
**{{Cite book
 | last = Dunn | first = James D. G.
 | title = The Question of Anti-Semitism in the New Testament Writings of the Period
 | url = https://books.google.com/books?id=9zCh9SBb6Y8C&pg=PA177
 | ref = harv
| isbn = 978-0-8028-4498-9
 | year = 1992
 }}
*{{Cite book
 | title = Discovering John: Content, Interpretation, Reception
 | last1 = Edwards | first1 = Ruth B.
 | year = 2015
 | publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing
 | location = Grand Rapids, Michigan
 | url = https://books.google.com/books?id=Eq-vCAAAQBAJ
 | series = Discovering Biblical Texts
 | isbn = 978-0-8028-7240-1
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The New Testament: A Historical Introduction to the Early Christian Writings
 | url = https://archive.org/details/newtestamenthist0000ehrm_g7n1
 | last = Ehrman | first = Bart D.
 | year = 2004
 | publisher = Oxford | location = New York
 | isbn = 0-19-515462-2
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Misquoting Jesus: The Story Behind Who Changed the Bible and Why
 | last = Ehrman | first = Bart D.
 | publisher = HarperCollins
 | year = 2005
 | isbn = 978-0-06-073817-4
 | url = https://books.google.com/books?id=kXdXKaJWs2UC
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Jesus, Interrupted
 | last = Ehrman | first = Bart D.
 | publisher = HarperOne
 | url = https://books.google.com/?id=5SFIjC-qLskC
 | date = 2009
 | isbn = 978-0-06-117393-6
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = From Jesus to Christ: The Origins of the New Testament Images of Jesus
 | last =  Fredriksen | first = Paula
 | year = 2008
 | publisher = Yale University Press
 | url = https://books.google.com/books?id=tDFlfjZ4Ho4C
 | isbn = 978-0-300-16410-7
 |ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Five Gospels: The Search for the Authentic Words of Jesus
 | last1 = Funk | first1 = Robert W.
 | last2 = Hoover | first2 = Roy W.
 | last3 = Jesus Seminar
 | year = 1993
 | publisher = Polebridge Press
 | url = https://books.google.com/books?id=yhERAgAACAAJ
 | isbn = 978-0-944344-57-6
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Acts of Jesus: The Search for the Authentic Deeds of Jesus
 | last1 = Funk | first1 = Robert W.
 | last2 = Jesus Seminar
 | year = 1998
 | publisher = HarperSanFrancisco
 | url = https://books.google.com/books?id=fg1CAQAAIAAJ
 | isbn = 978-0-06-062978-6
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Understanding the Bible
 | last = Harris | first = Stephen L.
 | year = 2006
 | publisher = McGraw-Hill
 | edition = 7.
 | isbn = 978-0-07-296548-3
 | url = https://books.google.com/books?id=nAsoAAAACAAJ
 | ref = harv
}}
*{{cite book
 | title = The New Oxford Annotated Bible
 | editor-last1 = Coogan | editor-first1 = Michael D.
 | editor-last2 = Brettler | editor-first2 = Marc Z.
 | editor-last3 = Newsom | editor-first3 = Carol A.
 | editor-last4 = Perkins | editor-first4 = Pheme
 | chapter = The Gospel According to John
 | last1 = Hendricks | first1 = Obrey M., Jr.
 | date = 2007
 | publisher = Hendrickson Publishers, Inc.
 | location = [[Peabody, Massachusetts]]
 | edition = 3.
 | url = https://books.google.com/books?id=GyNiyGluEqEC
 | chapter-url = https://books.google.com/books?id=GyNiyGluEqEC&pg=RA2-PA146
 | isbn = 978-1-59856-032-9
 | ref=harv
}}
*{{Cite book
 | title = How on Earth Did Jesus Become a God?: Historical Questions about Earliest Devotion to Jesus
 | last = Hurtado | first = Larry W.
 | publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing
 | year = 2005
 | url = https://books.google.com/books?id=Xi5xIxgnNgcC
 | isbn = 978-0-8028-2861-3
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title=The Cradle, the Cross, and the Crown: An Introduction to the New Testament
 | chapter=The Gospel According to John
 | last1=Köstenberger | first1=Andreas J.
 | last2=Kellum | first2=Leonard Scott
 | last3=Quarles | first3=Charles L.
 | publisher=B&H Publishing Group
 | year=2009
 | location=Nashville
 | isbn=978-0-8054-4365-3
 | url=https://books.google.com/books?id=g-MG9sFLAz0C
 | chapter-url=https://books.google.com/books?id=g-MG9sFLAz0C&pg=289
 | ref = harv
}}
*{{Cite journal
 | title = Now Shall the Ruler of This World Be Driven Out: Jesus' Death as Cosmic Battle in John 12:20–36
 | url = https://archive.org/details/sim_journal-of-biblical-literature_summer-1995_114_2/page/227
 | last = Kovacs | first = Judith L.
 | journal = Journal of Biblical Literature
 | year = 1995
 | volume=114
 | issue=2
 | pages=227–247
 | doi=10.2307/3266937
 | jstor=3266937
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | last = Kysar | first = Robert
 | title = John: The Maverick Gospel
 | year = 1976
 | publisher = Westminster John Knox | location = Louisville
}}
*{{Cite book
 | last = Kysar | first = Robert
 | title = Voyages with John: Charting the Fourth Gospel
 | year = 2005
 | publisher = Baylor University Press
 | isbn = 978-1-932792-43-0
 | url = https://books.google.com/?id=ev5bp8lY04UC
 | ref=harv
}}
*{{Cite book
 | title = John, Jesus, and History, Volume 1: Critical Appraisals of Critical Views
 | chapter = The Dehistoricizing of the Gospel of John
 | last1 = Kysar
 | first1 = Robert
 | series = Society of Biblical Literature Symposium series
 | volume = 44
 | editor1-last = Anderson | editor1-first = Paul N.
 | editor2-last = Just | editor2-first = Felix
 | editor3-last = Thatcher | editor3-first = Tom
 | publisher = [[Society of Biblical Literature]]
 | year = 2007
 | url = https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC
 | chapter-url = https://books.google.com/books?id=ryybidJYMAQC&pg=PA80
 | isbn = 978-1-58983-293-0
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title=A Theology of the New Testament
 | last1=Ladd | first1=George Eldon
 | last2=Hagner | first2=Donald Alfred
 | publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing
 | date=1993
 | isbn=0-8028-0680-5
 | url=https://books.google.com/books?id=eIdkM00EdlAC
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Gospel According to St John: Black's New Testament Commentaries
 | last = Lincoln | first = Andrew
 | year = 2005
 | publisher = Bloomsbury Publishing
 | url = https://books.google.com/books?id=eYmxAwAAQBAJ
 | isbn = 978-1-4411-8822-9
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = John
 | last1 = Lindars | first1 = Barnabas
 | year = 1990
 | publisher = A&C Black
 | series = New Testament Guides
 | volume = 4
 | url = https://books.google.com/books?id=BtjUAwAAQBAJ
 | isbn = 978-1-85075-255-4
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Johannine Literature
 | last1 = Lindars | first1 = Barnabas
 | last2 = Edwards | first2 = Ruth
 | last3 = Court | first3 = John M.
 | year = 2000
 | publisher = A&C Black
 | url = https://books.google.com/books?id=qVOD0PhayhsC
 | isbn = 978-1-84127-081-4
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Text of New Testament
 | last = Metzger | first = B. M.
 | last2 = Ehrman | first2 = B. D.
 | publisher = Рипол Классик
 | url = https://books.google.com/books?id=lA4WAwAAQBAJ
 | date = 1985
 | isbn = 978-5-88500-901-0
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Gospel of John
 | chapter = Verification of Jesus' Self-Revelation in His passion and Resurrection (18:1–21:25)
 | last = Michaels | first = J. Ramsey
 | publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing
 | location = Grand Rapids
 | year = 1971
 | isbn = 978-1-4674-2330-4
 | url = https://books.google.com/books?id=HWVyCgAAQBAJ
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Doubting Thomas
 | last = Most | first = Glenn W.
 | url = https://books.google.com/?id=ngxMxwv8_uoC
 | year = 2005
 | publisher = Harvard University Press
 | isbn = 978-0-674-01914-0
 | ref = harv
}}
*{{Cite journal
 | title = The Individualism of the Fourth Gospel
 | last = Moule | first = C. F. D.
 | journal = Novum Testamentum,
 | volume = 5
 | issue = 2/3
 | pages = 171–190
 | date = juli 1962
 | doi = 10.2307/1560025
 | jstor = 1560025
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Invitation to the Talmud: A Teaching Book
 | last = Neusner | first = Jacob
 | publisher = Wipf and Stock Publishers
 | year = 2003
 | isbn = 978-1-59244-155-6
 | series = South Florida Studies in the History of Judaism
 | volume = 169
 | url = https://books.google.com/books?id=WOBKAwAAQBAJ
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Story of Christian Theology: Twenty Centuries of Tradition & Reform
 | last = Olson | first = Roger E.
 | publisher = InterVarsity Press
 | location = Downers Grove, Illinois
 | year = 1999
 | isbn = 978-0-8308-1505-0
 | url = https://books.google.com/books?id=3QHRJNkbKJgC
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Los Evangelios Apocrifos
 | language = spansk
 | trans-title = The Apochryphal Gospels
 | last = De Santos Otero | first = Aurelio
 | location = Madrid
 | year = 1993
 | isbn = 978-84-7914-044-1
 | series = Biblioteca de Autores Cristianos
 | volume = 148
 | edition = 9.
 | url = https://books.google.com/books?id=e9tZPwAACAAJ
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Beyond Belief: The Secret Gospel of Thomas
 | last = Pagels | first = Elaine H.
 | publisher = Random House
 | location = New York
 | year = 2003
 | isbn = 0-375-50156-8
 | url = https://books.google.com/books?id=xMnfAAAAMAAJ
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = John, His Gospel, and Jesus: In Pursuit of the Johannine Voice
 | last = Porter | first = Stanley E.
 | publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing
 | year = 2015
 | url = https://books.google.com/books?id=2llZCgAAQBAJ
 | isbn = 978-0-8028-7170-1
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | last1 = Van den Broek | first1 = Roelof
 | last2 = Vermaseren | first2 = Maarten Jozef
 | title = Studies in Gnosticism and Hellenistic Religions
 | url = https://books.google.com/?id=ONQUAAAAIAAJ
 | year = 1981
 | publisher = E. J. Brill
 | location = Leiden
 | series = Études préliminaires aux religions orientales dans l'Empire romain
 | volume = 91
 | isbn = 978-90-04-06376-1
 | ref=harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Jewish Annotated New Testament
 | last1 = Reinhartz | first1 = Adele
 | editor1-last = Levine | editor1-first = Amy-Jill
 | editor2-last = Brettler | editor2-first = Marc Z.
 | year = 2011
 | publisher = Oxford University Press
 | chapter = John
 | url = https://books.google.com/books?id=yGoBXIWSkuMC
 | isbn = 978-0-19-992706-7
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Historical Figure of Jesus
 | last = Sanders | first = E. P.
 | year = 1995
 | publisher = Penguin UK
 | isbn = 978-0-14-192822-7
 | url = https://books.google.com/books?id=lkbTL36ZgPIC
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Passion of Jesus in the Gospel of John
 | last = Senior | first = Donald
 | year = 1991
 | publisher = Liturgical Press
 | isbn = 978-0-8146-5462-0
 | series = Passion of Jesus Series
 | volume = 4
 | url = https://books.google.com/books?id=31BDFECBGF8C
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = In the Shadow of the Temple: Jewish Influences on Early Christianity
 | last = Skarsaune | first = Oskar
 | url = https://books.google.com/?id=IAlQTo4H4F4C
 | year = 2008
 | publisher = InterVarsity Press
 | isbn = 978-0-8308-2670-4
 | ref = harv
}}
*{{kilde www
 | tittel = St. John the Evangelist: The Iconography
 | etternavn = Stracke | fornavn = Richard
 | url = http://www.christianiconography.info/john.html
 | utgiver = ChristianIconography.Info
 | dato = 2014
 | besøksdato = 2017-06-07
}}
*{{Cite book
 | title = The Historical Jesus: A Comprehensive Guide
 | last1 = Theissen | first1 = Gerd
 | last2 = Merz | first2 = Annette
 | year = 1998
 | orig-year = 1996
 | publisher = Fortress Press
 | url = https://books.google.com/books?id=3ZU97DQMH6UC
 | isbn = 978-1-4514-0863-8
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The Cambridge Companion to the Gospels
 | chapter = The Gospel According to John
 | last = Thompson | first = Marianne Maye
 | editor1-last = Barton | editor1-first = Stephen C.
 | year = 2006
 | publisher = Cambridge University Press
 | url = https://books.google.com/books?id=lX16qfiZkOoC
 | chapter-url = https://books.google.com/books?id=lX16qfiZkOoC&pg=PA182
 | series = Cambridge Companions to Religion
 | isbn = 978-0-521-80766-1
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Preaching the Gospel of John: Proclaiming the Living Word
 | last = Williamson | first = Lamar, Jr.
 | publisher = Westminster John Knox Press
 | location = Louisville
 | year = 2004
 | isbn = 978-0-664-22533-9
 | url = https://books.google.com/books?id=rKl0EivRoEkC
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = The New Testament Story
 | last = Witherington | first = Ben
 | year = 2004
 | publisher = Wm. B. Eerdmans Publishing
 | url = https://books.google.com/books?id=CFZSyZi2vUQC
 | isbn = 978-0-8028-2765-4
 | ref = harv
}}
*{{Cite book
 | title = Puzzling the Parables of Jesus: Methods and Interpretation
 | last = Zimmermann | first = Ruben
 | publisher = Fortress Press
 | location = Minneapolis
 | year = 2015
 | isbn = 978-1-4514-6532-7
 | url = https://books.google.com/books?id=vQ6qCgAAQBAJ
 | ref = harv
}}

== Eksterne lenker ==
Oversettelser av Evangeliet etter Johannes tilgjengelige på nett:
* [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuEKxdo1RTixwmdma3baNqpX6PDwXISvHktCoXaQugPlcqQ== Bibelen.no] med oversettelser til bokmål, nynorsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, fra [[Det norske bibelselskap]]
* Over 200 versjoner på over 70 språk på ''[https://www.biblegateway.com/versions/New-American-Bible-Revised-Edition-NABRE-Bible/#booklist Bible Gateway]''
* ''[http://unbound.biola.edu/ The Unbound Bible]'' fra Biola University
* David Robert Palmer: [http://www.bibletranslation.ws/trans/johnwgrk.pdf Gresk grunntekst og engelsk oversettelse] sammenlignet vers for vers
* David Robert Palmer: [http://www.bibletranslation.ws/trans/john.pdf Kommentert oversettelse til engelsk] med tekstvarianter
* [http://www.earlychristianwritings.com/egerton.html Egerton-evangeliet], sammenlign med Johannes-evangeliet

{{NT}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Bøker i Det nye testamente]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Johannesevangeliet| ]]